Milliardkutt for aleneforeldre: – Trygghet når livet ikke blir som planlagt

2 hours ago 4



Overgangsstønaden går til foreldre som må klare seg alene med omsorg for små barn etter et samlivsbrudd.

For noen år siden benyttet Rebekka Thoresen seg av ordningen, for å gjøre ferdig utdanningen som sykepleier samtidig som hun var småbarnsmor.

Nå er hun i full jobb som hjemmesykepleier i Sande i Vestfold.

Men i Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å fase ut ordningen.

– For mange, meg selv inkludert, er det en trygghet når livet ikke blir som du hadde planlagt, sier hun til NRK.

en person som står foran et vindu med et kosedyr

TRYGGHET: – For meg betød den at jeg kom ut i jobb, sier Thoresen, om ordningen som nå foreslås kuttet.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Milliardkutt

Når ordningen er faset helt ut om noen år, vil staten spare 1,3 milliarder kroner.

Men Thoresen skjønner ikke Ap-regjeringens grep.

– Det kalles overgangsstønad, og det er akkurat det den er: Det er en stønad for en overgang i livet, som gir sikkerhet, trygghet og reduserer det økonomiske stresset i en vanskelig situasjon, forklarer Thoresen.

Hun mottok full støtte i 10 måneder og fikk også noe støtte etter den tid. Så kom hun ut i full jobb.

– For meg betød den at jeg kom ut i jobb, sier Thoresen, som selv er støttemedlem i partiet Rødt.

For det er beintøft å være student og småbarnsmamma, forklarer hun.

– Det betød at jeg hadde råd til å kjøpe vinterdress og vintersko til datteren min, uten å måtte gjennomsøke Finn.no etter noe som var billig nok og ikke for slitt.

en person med langt hår

KRITISK: Cathrine Austrheim i Aleneforeldreforeningen.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Cathrine Austrheim i Aleneforeldreforeningen fikk et rush av henvendelser fra urolige foreldre da budsjettet ble lagt fram.

– Dette er en viktig ytelse for mange som blir alene med barn, ikke minst når man er så opptatt av arbeidslinjen. Den er et kjempegodt insentiv til å få folk ut i jobb og i bedre betalt jobb, sier hun.

Overgangsstønaden er ikke den eneste velferdsordningen som foreslås kuttet i regjeringens budsjettforslag. Her kan du se flere eksempler:

– Svik mot de fattigste

SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer reagerer kraftig på Aps velferdskutt, som kutt i overgangsstønad og at regjeringen vil gjøre om på hvordan sosialhjelp beregnes.

– Det er et målrettet svik mot de aller fattigste barnefamiliene i dette landet, sier hun.

– Nå har Ap levert et budsjett som tar fra SV en av de viktigste gjennomslagene i forrige periode, og som vi fikk gjennom først, nemlig at barnetrygden ikke skal regnes inn i sosialhjelpssatsene, sier hun til NRK.

Beth Brickell i rød skjorte

KAMP: SVs Marthe Hammer vil kjempe for å få reversert Ap-regjeringens kuttforslag når hun skal forhandle om statsbudsjettet.

Foto: William Jobling / NRK

Også Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er sterkt kritisk til regjeringens velferdskutt:

– Regjeringen fjerner og kutter i en rekke ordninger. Blant annet foreslås et kraftig kutt i engangsstønaden for nybakte foreldre som står uten inntekt. Dette er smålig og usosialt.

Ap-regjeringen har ikke flertall i Stortinget og må bli enig med Senterpartiet, Rødt, SV og MDG om en budsjettavtale. Forhandlingene starter om en måneds tid.

– Hvor viktig vil denne saken være for SV i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet?

– Dette og mange av de andres usosiale kuttene er viktig, men SV forventer også å få andre gjennomslag enn å bare ta en rekke omkamper på de mest usosiale kuttene fra Ap-regjering, sier Hammer.

– Utdatert

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) mener overgangsstønaden er utdatert og ble laget for en annen tid. Hun vil heller styrke andre universelle ordninger som treffer de samme mottakerne, som barnehage og SFO.

Statsråden peker også på at den kan være passiviserende og sånn sett sto i motstrid til prosessen med å få flere i jobb.

– Det er en ordning som skiller seg fra andre ordninger på den måten at den hindrer en del, og da primært kvinner, å komme seg i arbeid, sier Stenseng.

– Denne ordningen er for lite arbeidsrettet, mener hun, og peker spesielt på behovet for å få innvandrerkvinner i jobb.

Kjersti Stenseng med blondt hår

ARBEIDSLINJE: Statsråd Kjersti Stenseng forsvarer kuttet i overgangsstønaden.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Stenseng sier også det er en utfordring at ordningen er vanskelig å etterprøve, i praksis å sjekke hvilken relasjon det er mellom foreldrene.

– Det er en ordning der det ikke er så enkelt å sjekke vilkårene er oppfylt fordi du må inn i privatsfæren til folk, sier Stenseng.

Ordningen skal fases ut fram mot 2029, og foreldre med barn med særskilte tilsynsbehov skal fortsatt kunne få ytelsen, påpeker Stenseng.

Det er en argumentasjon SV ikke forstår.

– Du blir ikke motivert av å bli fattig. Du blir motivert av å få en jobb og muligheten for å bli inkludert i arbeidslivet, sier Hammer.

en person som vasker oppvasken på kjøkkenet

JOBB: Stønaden gjorde det mulig for Rebekka Thoresen å gjøre ferdig utdanningen.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Siden 2014 har antallet mottakere av overgangsstønad blitt mer enn halvert, fra 19.500 mottakere i 2014 til rundt 9100 i 2024.

Rundt 40 prosent av mottakerne av overgangsstønad er innvandrere, og 95 prosent er kvinner.

– Hva er budskapet ditt til kvinner som lurer på om de kan gå ut av et forhold og ikke havne på bar bakke?

Jeg skjønner veldig godt at de står i vanskelige situasjoner. Da er mitt budskap at vi har gode ordninger for inntektssikring i Norge.

Publisert 18.10.2025, kl. 21.31

Read Entire Article