Russland advarer Norge: – Vår respons blir merkbar

– Vi vil ta denne siste fiendtlige handlingen i betraktning når vi etablerer vår framtidige linje overfor Norge. Vi lover at vår respons utvilsomt blir merkbar, sier talsperson Maria Zakharova i Russlands utenriksdepartement.

Bakgrunnen er at Russland måtte redusere antall diplomater i Norge. Norske myndigheter har ikke bekreftet dette.

Det forverrede forholdet mellom landene kan innebære ytterligere kutt i ambassadeansatte. Men det kan også bety andre reaksjoner, ifølge forskere NRK har snakket med.

– Kan lage faen

NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski sier det vanlige er at man svarer med samme mynt. Det er det som har skjedd i flere runder mellom Russland og Norge nå. Så mange ganger at Norges ambassade i Moskva nærmer seg en smertegrense.

– Ambassaden i Moskva er allerede sterkt redusert, så spørsmålet er om det er mulig. Det vil bli veldig vanskelig for ambassaden å fungere, sier Godzimirski til NRK.

Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, er usikker på om det er flere norske diplomater å ta av.

– Russland kan justere ned antallet på ambassaden, men vil det være i Russlands interesser? Det er det kanskje ikke, sier Neumann.

– Betyr det at de kan svare på noe annet vis?

– Det naturlige i diplomatiet er at man svarer på samme arena. Men Russland kan også lage problemer for norske bedrifter. De kan også «lage faen», slik Belarus har gjort tidligere. Stoppe strøm, vann, vedlikehold, enten på ambassaden eller ambassadørens residens, sier han.

– Hvis Russland skal gjøre noe i det skjulte, ville de da annonsert det slik?

– Det viktigste her er ikke den gjengjeldelsen, men hvordan det tar seg ut overfor det russiske folk. Det er bare enda et mafiatrekk ved russiske myndigheter. De tror de er store og sterke om de truet folk, svarer Neumann.

– Bøllete oppførsel

Nupi-forsker Godzimirski er enig i at Russland kan gjøre det ubehagelig for norske ambassade-ansatte.

Da forholdet mellom Storbritannia og Russland var på det dårligste, kunne den britiske ambassadøren bli fotfulgt.

– Det kan være en form for overvåking, som ikke-statlige aktører står bak. De spiller på frykt. De sies at Russlands største eksportvarer er olje, gass og frykt, sier Godzimirski.

Han legger til at Norge og Russland har to helt ulike kulturer og at russiske diplomater i FN er kjent for å ha en «bøllete oppførsel».

Norge svarer dempet

Norge har i sitt svar forsøkt å dempe retorikken.

– Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon som følge av Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Selv om vi er naboland, har vi i dag liten kontakt, skriver kommunikasjonsrådgiver Ragnhild H. Simenstad i UD.

– Spesielt i tider som nå, er diplomatiske kanaler viktig. For at det skal fungere, må vi ha tilstrekkelig bemanning på våre ambassader. Vi har derfor over tid hatt dialog om det samlede antallet diplomater på utenriksstasjonene i Norge og Russland. Vi fortsetter denne dialogen. Det er i Norges interesse, skriver hun videre.

– Norges svar virker dempende, de vil tone dette ned, og fremhever betydning av diplomati og behovet for at ambassaden i Moskva fortsatt skal kunne fungere, sier Godzimirski.

Mistenkte etterretning i Norge

Reduksjonen i ansatte ved ambassadene har skjedd i flere omganger.

Striden startet for alvor da 15 personer ved Russlands ambassade ble erklært uønsket i Norge i april 2023.

– Deres virksomhet er en trussel mot norske interesser, sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Antall diplomater er gradvis blir redusert siden Russland invaderte Ukraina. Men Norge sier ikke offentlig at de mistenker etterretningsvirksomhet hver gang det skjer.

Utvisning av diplomater regnes som en veldig skarp reaksjon.

– Hvorfor gjør Norge dette?

– Norge mener nok at det ikke er behov for så mange, og at Russland heller bruker dem til informasjonsinnhenting, som er et mildere ord for etterretning, svarer Godzimirski.