Russiske styrker rykker stadig fram i Ukraina

– Vi vet alle at jeg ikke avslører noen militærhemmeligheter når jeg sier at fronten vår har kollapset, konstaterte generalmajor Dmytro Martsjenko i forrige uke.

Han gir mangel på våpen, ammunisjon og soldater skylden, men kommer også med et stikk til Ukrainas forsvarsledelse, som han anklager for å ta feilaktige strategiske beslutninger.

En rekke ukrainske landsbyer er de siste ukene erobret av russiske styrker.

Store områder

Nyhetsbyrået AFP har analysert data fra Institute for the Study of War (ISW) som viser at russiske bakkestyrker har tatt kontroll over rundt 1500 kvadratkilometer siden begynnelsen av august.

De første 27 dagene av oktober ble 478 kvadratkilometer erobret, og Russland må dermed helt tilbake til mars 2022, de første ukene etter invasjonen, for å notere seg større framgang på slagmarken.

Mens de russiske styrkene i hele fjor bare erobret 584 kvadratkilometer ukrainsk territorium, har de hittil i år tatt kontroll over ytterligere 2660 kvadratkilometer.

Nærmere en femdel av Ukraina er nå okkupert av Russland, og ingenting tyder på at ukrainerne vil være i stand til å gjenerobre større områder med det første.

Rakner i sør

Den russiske offensiven skjøt for alvor fart med erobringen av Avdijivka i februar, og russiske styrker har siden rykket fram både i Kharkiv-området i nordøst, i Donetsk i øst og i Zaporizjzja i sør.

Opplysningene om landsbyer som faller til russiske styrker, blir sjelden bekreftet fra offisielt ukrainsk hold, men både ISW og ukrainske Deep State kartlegger på systematisk vis krigens gang.

Det samme gjør russiske Meduza , som har fordømt invasjonen av Ukraina og er forbudt av Kreml.

Både Meduza og russiske militærbloggere melder nå at fronten tilsynelatende er i ferd med å rakne sør i Donbas, og at russiske styrker er i ferd med å omringe Kurakhove og forberede et angrep på byen Pokrovsk.

Bekymring

Det ukrainske forsvaret er ikke i ferd med å kollapse, men mønsteret gir grunn til bekymring, sier den franske obersten og krigshistorikeren Michel Goya til AFP.

Vestlige analytikere anslår at minst 80.000 ukrainske soldater er drept siden den russiske invasjonen. I forrige måned ble det holdt en minnemarkering for de falne i hovedstaden Kyiv. Foto: Efrem Lukatsky/ AP / NTB

– Følelsen er nå at dette ikke lar seg stanse, sier han.

Nærmest daglig kommer det meldinger om at russiske styrker har tatt kontroll over nye landsbyer og småbyer.

– Ingen av dem er i seg selv særlig viktige, men til sammen er dette stor suksess for den russiske hæren, sier den russiske militæranalytikeren Aleksandr Khramtsjikhin til AFP.

– Selv om den russiske framrykkingen ikke går raskt, viser det i økende grad hvordan situasjonen for ukrainerne svekkes, sier han.

Høy pris, svekket moral

Russland betaler en høy pris i form av drepte og sårede soldater, men det samme gjør Ukraina, påpeker Goya.

Ingen av landene oppgir tapstall, men vestlige analytikere anslår at minst 80.000 ukrainske soldater er drept i krigen.

Den russiske framrykkingen tærer hardt på ukrainernes moral, og det ukrainske forsvaret sliter med rekrutteringen. Titusenvis av ukrainere har desertert, og mange ukrainske menn har flyktet fra landet for å slippe å trekke i uniform.

– Håpet deres er å nedkjempe fienden, men når folk ofrer livet for ingenting, ser de ikke lenger poenget i å kjempe, sier Goya.

Ifølge den ukrainske militæranalytikeren Pavlo Narozjnij er de russiske styrkene tallmessig overlegne ved fronten, og de ukrainske soldatene der er utslitt etter måneder i skyttergravene.

Raketter og droner

Samtidig med den russiske framrykkingen på bakken i øst, fortsetter de russiske rakett- og droneangrepene mot Kyiv og andre ukrainske byer.

Selv om angrepene sjelden koster mange liv, tærer de hardt på krigstrøtte innbyggere som må løpe til tilfluktsrommene natt etter natt.

Tyske Kiel Institute la i september fram en rapport som viser at det ukrainske luftvernet bare lykkes med å skyte ned hver tredje russiske rakett, til tross for omfattende militærhjelp fra Vesten.

De lykkes bedre med å uskadeliggjøre russiske angrepsdroner, men også hver tredje av disse når sine mål.

Militærhjelp

Ukraina har ifølge Kiel Institute mottatt hjelp for langt over 2400 milliarder kroner fra USA og Europa siden invasjonen.

Hjelpen har inkludert alt fra kampfly og stridsvogner til luftvern, artilleri og store mengder ammunisjon. Dette har imidlertid ikke vært nok til å hindre Russlands framrykking.

President Volodymyr Zelenskyj benytter enhver anledning til å be om mer militærhjelp, og hans mantra er fortsatt at Ukraina skal vinne krigen og gjenerobre alle de russiskokkuperte områdene.

Realitetsorientering

Fra Nato og vestlige ledere er budskapet det samme, men flere mener nå at tiden er inne for en realitetsorientering.

– Dersom Zelenskyj fortsetter å lukke øynene for virkeligheten ved å insistere på at den ukrainske hæren er i stand til å ta tilbake alle de områdene Russland har stjålet siden 2014, vil han skyve fra seg Ukrainas støttespillere og bidra til ytterligere splittelse i sitt eget land, advarte The Economist på lederplass i september.

– Fortsatt amerikansk og europeisk støtte forutsetter en ny tilnærming som begynner med at ledere på ærlig vis definerer hva som er seier, uansett om Donald Trump vinner eller taper i november, mener tidsskriftet.