Russetidens fremtid: Feiring eller forbud?

Forslag om å drastisk redusere eller endre russetiden kommer stadig oftere frem hos politikerne, men før vi kaster bort en unik norsk tradisjon, bør vi stoppe opp og vurdere hva vi kan gjøre for å forbedre den i stedet.

Russetiden en sosial og kulturell tradisjon som gir ungdom muligheten til å feire overgangen til voksenlivet sammen med sine medelever. Denne feiringen bidrar til å styrke sosiale bånd og fellesskap blant ungdom, og forskning viser at deltakelse i slike sosiale ritualer bidrar til positive minner og personlig utvikling. Russebusser og festing er en naturlig del av denne feiringen, og for mange er det en sjanse til å dele unike opplevelser med venner. Problemet ligger ikke i at vi har russebusser eller festing, men i at ikke alle føler at de kan delta på like vilkår.

Løsningen er å beholde russebussene og festkulturen, men samtidig jobbe for at alle russ føler seg inkludert, enten de er med på buss eller ikke. Dette kan gjøres gjennom skolearrangerte aktiviteter, mindre eksklusive fellesfester, og et fokus på at russetiden er for alle, ikke bare for dem som har råd til store fester og busser.

Vi må erkjenne at russetiden kan føles ekskluderende for de som ikke er med på russebuss eller som ikke har midler til å delta i de mest kostbare aktivitetene. Ingen ungdom skal føle seg utenfor i denne perioden som skal handle om feiring og samhold. Det er vårt ansvar som medelever, foreldre og samfunn å sikre at russetiden blir en tid der alle får være med, uavhengig av økonomiske forskjeller.

Det finnes allerede flere gode eksempler på russ som har jobbet aktivt for å inkludere alle i feiringen. Mange skoler arrangerer aktiviteter der alle kan delta, som fellesarrangementer, konserter og temadager som ikke er knyttet til busser eller eksklusive fester. Dette viser at vi ikke trenger å fjerne de populære russebussene for å skape inkludering – vi må heller legge til rette for at det finnes noe for alle, uavhengig av økonomiske ressurser.

Russetiden om glede, frihet og å feire en viktig milepæl i livet. Men når noen føler seg ekskludert, går noe av denne gleden tapt. Ved å bygge en mer inkluderende russetid kan vi sikre at alle får ta del i denne feiringen, uten at det skal gå på bekostning av de som ønsker å delta i tradisjoner som russebusser og festing.

Å skape en russetid hvor ingen føler seg utenfor, krever bevissthet og innsats fra både elever og skoler. Et fokus på samhold og fellesskap, der det er plass til både de som ønsker å være på russebuss og de som ønsker en roligere feiring, kan bidra til en russetid hvor alle føler seg sett og verdsatt. Dette kan inkludere å arrangere flere aktiviteter på tvers av grupper, samt å fremme en kultur hvor inkludering og mangfold står i sentrum.

Helt til slutt er russetiden en verdifull tradisjon som markerer en viktig overgang i livet til norske ungdommer. Problemet er ikke at vi har russebusser og festing, men at noen føler seg utenfor. Vi kan gjøre russetiden mer inkluderende ved å skape flere fellesaktiviteter, senke kostnadspresset, og sørge for at alle ungdommer kan delta på sine egne vilkår. La oss beholde russetiden, men sørge for at den handler om fellesskap – for alle.