Rusfeltet står sammen: – Liv går tapt

3 hours ago 2

Kortversjonen

Et samlet rusfelt advarer mot nedlegging av behandlingsplasser mens ny rusreform lar vente på seg.
Helseminister Vestre lover at reformen snart legges frem, og sier at regjeringen ikke har gitt mindre penger til rusfeltet.
Høyre kritiserer Senterpartiet for å ikke rusfeltet. Vedum slår hardt tilbake.

– Mens vi sitter og venter på den nye reformen er det en økning i overdosedødsfall, kompetansemiljøer raseres, institusjoner legges ned og behandlingsplasser kuttes i hele landet, sier Inger Lise Hansen som er leder i Actis til VG.

– Det er hinsides. Liv går tapt, legger Fredrik Nilsson i RiO til.

Regjeringen skulle legge frem sin nye rusreform i starten av 2024. Isteden har den blitt utsatt flere ganger.

Høyres ruspolitiske talsperson Sandra Bruflot har samlet rusfeltet. De er lei av å vente på den nye rusreformen – og samtidig se på at behandlingsplasser forsvinner og institusjoner legges ned.

Det eneste de mener regjeringen har fått til, er å samle rusfeltet – mot seg.

– Handlingslammelse

I sommer måtte helseminister Jan Christian Vestre ta hastegrep på grunn av rekordhøye overdosedødsfall.

– Vi må bare erkjenne at deler av ruspolitikken har feilet, sa Vestre til VG den gang.

Actis-leder Inger Lise Hansen sier hun ikke skjønner at Arbeiderpartiet har sittet og skrevet ny ruspolitikk i sitt program – heller enn å faktisk gjennomføre politikk.

– Det henger ikke på greip for meg at man ikke gjør noe når man sitter med ansvaret, det er handlingslammelse fra helseministerens side, sier hun.

Nedlegging av rusinstitusjoner

Ordningen med «Fritt behandlingsvalg» ble avviklet 1. januar 2023. Ordningen lot blant annet ruspasienter velge fritt blant forhåndsgodkjente behandlingssteder.

Renåvangen må legge ned etter 37 år med behandling av rusavhengige. De har 29 beboere og lang venteliste, skriver de på sine nettsider.
Solliakollektivet måtte legge ned store deler av sin virksomhet, ifølge rus.no.
Den private rus- og psykiatriinstitusjonen Vitalis Kragerø la ned 1. juni. Dermed forsvant 46 døgnplasser.
Vangseter, Mestringshusene, Valdresklinikken og Guts har tidligere varslet avvikling sine døgnplasser
Modum Bad i Viken varslet i 2023 at de måtte kutte 3000 liggedøgn, skrev NRK.

Toril Sætra fra A-larm mener nedbyggingen av rusbehandling for store konsekvenser også for pårørende.

– Når rusinstitusjonene legges ned kan det føre til fysiske og psykiske utslitte pårørende som i verste fall selv ender opp som pasienter i spesialisthelsetjenesten, sier Sætra.

– For å gi pasientene den hjelpen de trenger, behøver vi flere sengeplasser i rusbehandlingen, ikke færre. Det handler faktisk om liv og død, sier Farid Shariati, generalsekretær i Preventio.

Kommer i høst

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) skriver i en e-post til VG at reformen nesten er klar og at regjeringen tar sikte på å legge den frem i høst.

– Personer med rusmiddellidelser skal få den beste helsehjelpen så lenge de har behov for det. Rusomsorg skal aldri være en salderingspost, sier Vestre.

– Det er heller ikke sånn at bevilgningene til rusfeltet er blitt mindre under denne regjeringen. Bevilgningene til sykehusenes og kommunenes innsats på rusfeltet er videreført, og tilskuddsordningen til ideell og frivillig sektor er styrket, mener han.

Vestre sier også at han har hatt flere møter med brukerorganisasjonene og lyttet til deres bekymringer.

– Regjeringen har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser i samarbeid med kommunene. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget 50 millioner kroner til dette, sier han.

Mener Vedum ikke lytter

Forebyggings- og behandlingsreformen er Støre-regjeringens svar på rusreformen som ble foreslått av Solberg-regjeringen i 2021 – og stemt ned i Stortinget.

Reformen ligger på helseministerens bord, men de må bli enige med regjeringspartner Senterpartiet.

– Senterpartiet får kjøre på, mens Arbeiderpartiet pent holder munn. Jeg synes det er frustrerende fordi de har to ulike syn, sier Sandra Bruflot (H) til VG.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa nylig til NRK at han mener Høyre-leder Erna Solberg må ta noe av ansvaret for økt kokainbruk blant unge.

– Vedum har ikke ansvar for rusfeltet, men hvis han først skal blande seg, bør han snakke med folkene det gjelder istedenfor å bare snakke om dem, legger hun til.

Leder i foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen, vil invitere Vedum til et møte med rusorganisasjonene.

– Vi er dritt lei av å bli behandlet som samfunnets stebarn. Vedum driver et ruspolitisk «one-man-show» i media der han bare snakker om – og ikke med oss. Det er helt kritisk der ute, sier Knutsen.

– Dette er stikk motsatt retning enn da vi fikk sitte inne på Bent Høies kontor og komme til orde hver gang det gjaldt oss.

Fyrer løs mot Høyre

Vedum vil ikke svare på om han vil møte organisasjonene. Istedenfor skriver han til VG at han tror folk flest blir bekymret av Høyres ruspolitikk.

– Dette er skivebom fra Bruflot. Også regjeringen ønsker å gå fra straff til hjelp for syke og rusavhengige mennesker, skriver Vedum.

Uenigheten om retningsvalg er det Høyre som selv har skapt, med sin radikale liberaliseringspolitikk, mener Vedum.

– I regjering ønsket Høyre å oppheve straffansvaret for bruk og oppbevaring av inntil 15 gram cannabis, fem gram heroin, fem gram kokain, og fem gram amfetamin. I tillegg mente Høyre at norsk ungdom kan få gå rundt med tre typer narkotiske stoffer samtidig, uten å risikere straff, sier han og fortsetter:

– Jeg tror folk flest er mer bekymret over Høyres dramatiske linjeskifte i narkotikapolitikken, enn at Senterpartiet mener det fortsatt skal være straffbart å bruke og omsette narkotika.

Read Entire Article