Rødgrønt oppgjør om klimakutt: – Virkelighetsfjernt

Regjeringens forslag om nullutslipp fra offentlige byggeplasser kvitterer ut en viktig klimaseier for MDG og SV i revidert nasjonalbudsjett.

Og da budsjettet ble lagt fram sist uke, var MDGs finanspolitiske talsperson Ingrid Liland glad for at et utslippskutt på 400 000 tonn var «i boks».

Men bare et par dager før budsjettforhandlingene starter, går Senterpartiet knallhardt ut og sier nei til forslaget:

– Det er helt virkelighetsfjernt, og det kommer til å bli kjempedyrt med masse byråkrati, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

– Det vil også presse ut de små entreprenørene, så det kan ikke gjennomføres på den måten som regjeringen nå har på høring, mener han.

Vedum vil bruke vippemakten i Stortinget til å stoppe regjeringens forslag om nullutslippskrav på offentlige byggeplasser – slik MDG og SV går inn for.

Målet med tiltaket som nå er sendt på høring, er å redusere norske klimagassutslipp med 400 000 tonn innen 2030. Det skal fases inn allerede fra 1. januar neste år.

Vedum møter NRK hos Fossum Anlegg i Spydeberg i Østfold. Bedriften med 20 ansatte tar stort sett på seg arbeid med vann og avløp i lokale kommuner.

Daglig leder Jens-Edvard Dingstad sier rett ut at et slikt krav kan true bedriftens videre liv.

– Det er litt sånn være eller ikke være for en entreprenørbedrift som oss, sier han.

– Det er arbeidsplassene til våre ansatte. Vi ønsker å opprettholde dem. Men de tiltakene som vi får tredd ned over hodet nå, hjelper ikke på.

Krav om kutt

Denne siste runden med rødgrønt klimabråk skriver seg tilbake til budsjettavtalen mellom de fem partiene før jul.

Da fikk nemlig Senterpartiet gjennomslag for å kutte en viktig bilavgift, veibruksavgiften, på drivstoff.

Til gjengjeld fikk SV og MDG på plass et tekstpunkt i budsjettavtalen om at regjeringen skal sørge for at utslippene av klimagasser ikke øker som følge av avgiftskuttet.

Miljø- og klimadirektoratet har beregnet at utslippene vil øke med 400 000 tonn som følge av bilavgiftskuttet. Det legges nemlig til grunn at fossilbiltrafikken vil øke når avgiften er blitt redusert permanent.

Regjeringen foreslår å nulle ut denne økningen ved å sende på høring et forslag om nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygg- og anleggsprosjekter.

Oslo, Trondheim og Bergen har allerede innført slike krav.

– Vi må stoppe det i Stortinget, hvis ikke regjeringen snur selv. For dette kommer til å skru byggekostnadene opp, frykter Vedum.

– Tonedøv

At endringen skal gjøres over en fireårsperiode fra 2027 til 2030, gjør at bransjen får altfor kort tid på seg, ifølge Vedum.

Samtidig sliter bygg- og anleggsbransjen allerede i motvind. Et slikt krav vil pålegge sektoren økte kostnader og dermed enda dårligere fortjeneste, argumenteres det.

Julie Brodtkorb er leder Maskinentreprenørenes forening og organiserer over 2400 anleggsbedrifter. Hun hilser Vedums initiativ velkommen og har følgende beskjed til regjeringen:

– La oss få være med og kutte klimautslipp. Vi kan bransjen, vi vet hvor kuttene kan tas mest effektivt og billigst mulig. Å pålegge oss krav som kan fungere i de store byene ute i Distrikts-Norge, er ikke veien å gå, sier hun til NRK.

– Hvilken beskjed har du til regjeringen?

– Jeg begynner å lure på om regjeringen er helt tonedøv. Hvis de ikke har fått med seg gjennom våren at anleggsbransjen står i den største krisen vi noensinne har hatt, så skjønner jeg ikke hva de har hatt i ørene.

Dingstad er ikke i tvil om at han vil være i stand til å kutte utslipp på andre måter.

– Vi kan benytte de maskinene vi allerede har med plantebasert drivstoff, som gir betydelig redusert utslipp. Da slipper vi å skrote de relativt nye maskinene vi har.

MDG-jubel

De rødgrønne budsjettprosessene har vært preget av mye dramatikk. Som kjent er regjeringen avhengig av MDG, Rødt, SV og Senterpartiet for å få flertall i Stortinget.

I fjor høst la regjeringspartiet Arbeiderpartiet sammen med Rødt og Sp fram en avtale som ikke hadde flertall på Stortinget. Først noen dager senere kom MDG og SV om bord.

I mars brøt Sp ut av avtalen og dannet flertall med KrF, Høyre og Frp for å få satt ned drivstoffavgiftene.

MDGs Ingrid Liland peker på at de rødgrønne partiene må hjelpe bygg- og anleggsbransjen med å omstille seg bort fra fossil energi og over på fornybart.

– Det å begynne å stille noen forsiktige krav for nullutslippsteknologi er et viktig steg på veien, sier hun til NRK.

Et viktig forslag som vil oppveie de utslippsøkningene som kom som følge av kutt i veibruksavgiften, mener SVs Lars Haltbrekken.

– Vil ikke dette pålegge en hardt presset næring store utgifter på et tidspunkt hvor de fra før sliter med tomme ordrebøker?

– Overhodet ikke. Her er det snakk om offentlige anskaffelser, så det vil være det offentlige som tar de kostnadene. Så dette er jo en hjelp til byggebransjen i å omstille seg.

– Hvor vil Senterpartiet ta disse klimakuttene, Vedum?

– Vi er opptatt av å bruke det man kaller fleksible mekanismer, at man kjøper kvoter i andre land, for dette er veldig dyrt per tonn CO₂, sier Sp-lederen.

– Vi får mye mer effekt hvis man heller kjøper klimakvoter, at man gjør klimagassutslipp der det er mye større effekt for pengene.

Støtte fra dieselkamerater

Hos flere av «dieselkameratene» er det støtte å hente for Vedum. Det var fra Frp og KrF at Senterpartiet hentet støtte for billigere diesel og bensin inntil Høyre også tok plass i folden.

– Et forferdelig dårlig forslag, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi om nullutslippskravet i revidert nasjonalbudsjett.

Han varsler at Sp kan regne med Frps støtte til å skrote kravet.

– I en tid med høy prisstigning og høy rente skal regjeringen bidra til at byggekostnadene, nå i første omgang for kommunene, skal bli enda høyere, sier Limi.

KrFs Jørgen Kristiansen vil se forslaget før han tar endelig stilling til det, men sier samtidig:

– Dette er grønn aktivisme på sitt verste og det siste en presset bygg- og anleggsnæring trenger nå. Vi må erkjenne at klimaproblemet er globalt og heller prioritere tiltak som gir størst utslippskutt, sier KrF-representanten og nevner større satsing på det såkalte klimainvesteringsfondet Norfund som eksempel.