Advarer mot vold i barnas feed: – Forvirrende

– Disse videoene kan skape forvirring og uro, sier psykolog Grace Tabea Tenga.

Hun spesialiserer seg i barne- og ungdomspsykologi, og snakker om innhold barn blir eksponert for på sosiale medier.

NRK avslørte nylig at når man søker etter barnevennlig innhold på YouTube, foreslår plattformen nesten alltid videoer med vold, skrekk, tydelig kroppsfokus eller seksuelle antydninger.

Etter å ha gått gjennom mer enn 2000 slike forslag, så vi et mønster:

Kjente barnefigurer som Bluey, Peppa Gris eller Rumi og Mira fra Netflix-serien «Kpop Demon Hunters» gikk ofte igjen, men som falske, KI-genererte versjoner.

Vi snakket også med over 50 barn om hva de ser på YouTube.

Flere av barna vi snakket med fortalte om barnefigurer som oppfører seg helt annerledes enn i de forventet.

– De har våpen. Så tror jeg at dem skyter Bluey, forteller 6 år gamle Valentina til NRK.

– Skummel fremtid

Psykolog Tenga mener barn kan bli utrygge av å bli eksponert for slikt.

– Vold mot en kjent barnefigur kan virke forvirrende da de trolig i utgangspunktet er en trygg og tillitvekkende karakter som plutselig bedriver mer voksent innhold, sier hun.

Og hun får støtte fra psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann.

Han er bekymret for hva barn blir eksponert for på sosiale medier og hvordan det påvirker dem over tid.

– Vi står overfor en fremtid som er ganske skummel når det gjelder verdier og holdninger, sier han.

Nylig lanserte regjeringen sitt forslag til 16-årsgrense på sosiale medier. De ønsker at også YouTube får en slik aldersgrense.

Da NRK spurte YouTube hva de tenker om det vi fant i våre undersøkelser, svarte en representant for selskapet at de anbefaler at barn under 13 år bruker deres barnevennlige versjon YouTube Kids.

Psykolog Reidar Hjermann forklarer at det er vanskelig å si helt sikkert hva det gjør med et barn å bli eksponert for mange videoer med voldelig innhold.

Men han tror det kan bidra til å forme både dem og resten av samfunnet.

– Det er nok et dult inn i en utrygg verden hvor vold blir normalisert. Hvor skadet man blir sånn per gang, er jo umulig å si, sier Hjermann.

Han legger til:

– Hvis en del av barndomsminnene handler om sterke videofilmer av katter som blir sparket så de aborterer på gulvet, så tenker jeg at det kanskje er med på å forme holdninger til dette hos oppvoksende mennesker.

Psykologen sikter til en av de KI-genererte videoene som dukket opp under NRKs tester.

Denne videoen viser noe av det barn møter på YouTube:

Holder det skjult

Flere av barna NRK snakket med, forteller at de ikke alltid forteller foreldrene om de har sett en video som for eksempel har gitt dem mareritt.

– Barn tåler en del, men de tåler ikke å bli overlatt alene med sine egne følelser, sier Hjermann.

Han tror mange barn ikke forteller hva de har sett til foreldrene på grunn av skam.

– I tillegg vet de at hvis de sier fra om dette, så er foreldrenes første reaksjon å ta fra dem muligheten. Det er drivkraften bak det at de ikke søker støtte noe sted. Da går de heller til hverandre, sier han.

Derfor mener Hjermann det er viktig at foreldre på forhånd snakker med barna om hva de kan møte på plattformer som YouTube.

– Fortell dem at noen bruker KI til å lage falske videoer hvor Bluey, Donald eller hvem det måtte være gjør ting som de aldri ville gjort hvis det hadde vært en ekte film. Og hvis du ser noe, er det lurt å vise til en voksen, sier han.

I likhet med Hjermann er psykolog Tenga opptatt av at barn ikke må sitte igjen med slike opplevelser alene.

Hun mener at de type videoene som barna forteller om til NRK, kan skremme dem.

Derfor er det viktig at foreldre gjør det trygt for barna å snakke med de voksne om det, mener Tenga.

– Barn har behov for kontekst og får ikke dette når de bare blir servert masse innhold uten oppklaring, sier hun.

Og legger til:

– Spør barna om de har sett noe de har syntes har vært rart eller ubehagelig. Og vis dem at man er en trygg og mottagelig samtalepartner, avslutter hun.