Robotene overtar frontlinjen: – Det blir farligere hele tiden

Én soldat kommer ut av skjulet sitt ved en av de dødeligste frontene i Ukraina.

Han halter og er synlig skadet.

Noen sekunder senere dukker en annen opp. De fikler litt med en duk før den ene setter seg foran kamera, mens den andre dekker ham til. Så fraktes han bort.

I nattens mørke er de synlige gjennom kameraet til en landbasert drone.

Før ville soldater blitt sendt for å evakuere dem. Nå er det roboter.

– De brukes i posisjonene der det er vanskelig for mennesker å nå frem uten å risikere livet, forklarer en ukrainsk soldat, som opererer ved frontlinjen i øst.

Noen kilometer unna styres den i trygghet.

Hovedmål for fienden

Én av dem som gjør det kalles «Mazjor».

Han bidrar til å holde liv i forsvaret av byen Kostjantynivka fra et sted i Donetsk fylke.

Stridsvogner og biler er enkle bytter for de russiske FPV-dronene nær frontlinjen. For å unngå tap og flere drepte, har en annen type robot tatt over mange av de viktigste oppgavene.

– Det er et av hovedmålene for fienden fordi den gjør logistikken mulig langs frontlinjen. Selv om den blir ødelagt, er kostnaden liten i forhold til en bil, sjåfør og passasjerer, sier presseoffiser Jevhen.

En av Ukrainas utfordringer er tilgangen på erfarne infanterisoldater. De står i fremste rekke og skal forhindre at russiske soldater får fotfeste og stjeler mer land.

Robotene reduserer tap og bidrar til å redde liv, men soldatene er helt tydelige på at de ikke vil kunne erstatte dette leddet. Man må ha folk på bakken.

En annen utfordring er at forsyningslinjene kveles – langs med og bak fronten.

«Mazjor» har ansvar for at de ikke går tom for mat, vann og ammunisjon.

For fronten kollapser om de ikke er i stand til å levere.

– Før kjørte vi på dagen. Vi mottok ordre, vi lastet opp, så kjørte vi, men veldig ofte ble vi angrepet av FPV-droner. Det er langt færre av dem på natten.

Noen ganger har de tåke eller regn, som hjelper dem, men mørket er det lettere å planlegge med. Derfor opererer de som oftest når fiendens droner har verst forutsetninger for å se dem.

– Vi har kjørt på natten noen uker og kun blitt slått ut en gang. Utfallet er noe helt annet enn på dagtid.

Disse landbaserte dronene styres frem til viktige posisjoner ved frontlinjen.

Foto: Oleksandr Techynskyi

– Det er blitt farligere

Den lille vognen er utstyrt med et lite kamera som stikker opp og en Starlink-terminal, som sikrer forbindelsen. Den frakter opp til 250 kilogram og har batterikapasitet til kjøre 14–15 kilometer hver vei, forteller en av soldatene NRK.

På den måten holder de liv i fronten og soldater som blir såret til tross for vanskeligere forhold.

– Det er blitt farligere. Det blir farligere hele tiden. Siden sommeren har det vært en kamp mellom droner.

Russernes angrepsdroner flyr stadig lengre.

Det har lenge vært ansett som relativt trygt å oppholde seg mer enn 20 kilometer bak frontlinjen om man vil unngå dem. Nå er det ikke lenger slik. Stadig oftere rapporteres det om angrep lengre bak, spesielt langs veiaksene. Nå bør man helst være 30 kilometer eller mer unna.

Selv om fronten beveger seg sakte, så har store områder bak linjen blitt mye farligere.

Da NRK forlot Kramatorsk etter møtet med «Mazjor», snaut to mil fra frontlinjen, ble det plutselig dramatisk. For i tillegg til de små FPV-dronene angriper russerne også med droner som har forhåndsinnstilte mål.

Alle veiene angripes

Veiene inn til Kramatorsk og Slovjansk, de største byene i den ukrainsk-kontrollerte delen av Donetsk, er dekket av milevis med dronenett. De stanser mye, men ikke alt.

Senest denne uken ble det gjennomført et angrep nær Oleksandrivka, snaut 40 kilometer unna nærmeste frontavsnitt.

Flere av veiene er stengt for sivil trafikk og er utsatt for hyppige angrep. Ingen av dem kan anses for å trygge, men fortsatt er det mange som ferdes på dem.

– Logistikken har endret seg, men vi har fortsatt tilgang til det vi trenger av mat og forsyninger, sier «Mazjor».

Til tross for amerikanske forslag og russiske krav om at Ukraina må avstå denne delen av landet til Russland, fortsetter de harde kampene i Donetsk.

Ukraina kontrollerer fortsatt rundt 19 prosent av regionen, ifølge en AFP-analyse fra desember 2025.

Ingeniørsoldaten hevder politikk ikke er noe for ham, men presseoffiser Jevhen er klar på én ting:

– Når alt kommer til alt vil enhver forhandlingsposisjon ta utgangspunkt i frontlinjen. Vår jobb er å gjøre det så bra som mulig, slik at det ukrainske utgangspunktet er best mulig.

Nå pågår de hardeste kampene i Pokrovsk og Kostjantynivka. Dersom de byene skulle falle, vil russerne trolig få en tøff kamp med å erobre resten av Donetsk.

Ukraina har sterke forsvarsstillinger mellom byene Druzjkivka, Kramatorsk og Slovjansk – og arbeider på spreng for å styrke dem.

– Som en som er født og har bodd hele livet i Donetsk-regionen, så er dette mitt land. Hvor skulle jeg dratt? Hvor skulle alle som bor her reist? Det må også være en del av planen ...

Freden ser fortsatt fjern ut i Donetsk.