Rita Julie Anne (20): – Da lærte jeg at om det skjer, så er det ikke noe poeng å snakke om det

Logá ášši sámegilllii.

Det har vært mange diskusjoner på sosiale medier etter at NRK publiserte en sak om hvordan Kautokeino har håndtert seksuelle overgrep i kommunen.

Rita Julie Anne Hætta (20) er ikke overrasket over hva Kátjá Rávdná Broch Einebakken opplevde i Kautokeino.

Hun er selv fra bygda og har siden ungdomstida hørt om flere voldtektssaker, og at det ikke gjøres noe med disse, sier hun.

– Da lærte jeg at om det skjer, så er det ikke noe poeng å snakke om det. Du får uansett ikke den støtten du vil ha.

Rita Julie Anne sier hun kjenner seg igjen i det som kommer frem i NRKs sak.

– Det er som Kátjá Rávdná forklarer. Det kommer kommentarer og eldre personer presser seg på unge jenter. Det har jeg ikke opplevd andre steder.

Flyttet fra Kautokeino

Nå bor Rita Julie Anne i Tromsø og sier hun ikke skjønte hvor annerledes kultur det var i Kautokeino før hun flyttet derfra.

– Når jeg dro i militæret og var på fest med venner derfra, så skjønte jeg at de har en helt annen festkultur enn det vi har. Når jeg fortalte de om hvordan det er i Kautokeino så var de helt sånn «Oi! Det der er ikke normalt.»

Hun tror ikke at hun kommer til å flytte tilbake før hun er enda mer voksen, selv om hun savner både familie og venner som bor der.

Hun understreker også at ikke alt er bare galt med Kautokeino.

– Men jeg mener det er riktig at det i Kautokeino er en stygg kultur og det må det gjøres noe med.

Mener man må innrømme problemet

På sosiale medier mener noen at det ikke er riktig å kun fokusere på Kautokeino, ettersom dette er et problem over hele verden.

– Men er det en trøst for oss at det er like ille andre steder?

Det spør Siebe Niillas – Nils Johan Hætta. Han er kommunestyrerepresentant for Kautokeino sameliste (GSL) og tidligere direktør i NRK Sápmi.

Han mener det er bra for samfunnet at vi også snakker om de vanskelige temaene.

– Vi må innrømme og innse at vold og overgrep er en utfordring i Kautokeino.

Han tror at dersom man ikke innrømmer dette, så er det heller ikke håp om å endre på dette.

– Også er det ikke spesielt viktig hvilket rykte Kautokeino har etter saken, men heller jenters og kvinners sikkerhet og trygghet.

Redd for at dette påvirker rekruttering

Aili Keskitalo er redd for at saken kan påvirke rekrutteringsmulighetene i kommunen. I Kautokeino har de både videregående skole og høgskole.

– Vi vil jo få studenter hit fra andre steder i Sápmi. Derfor må vi sikre at vi kan tilby studenter et trygt miljø.

Keskitalo er selv oppvokst i Kautokeino og er mor til tre døtre. Hun mener de nå må jobbe med holdinger bygda har til vold og overgrep.

– Gjennom bygdesladderen er det ofte sånn at det er jenta eller kvinnen som sitter igjen med skylda. Noen mener at hun må ha gjort noe for å ha havnet i en situasjon hvor hun har blitt voldtatt.

Dette mener hun må endre seg.

– Vi må forklare til barn, unge og voksne at det er den som voldtar som har ansvaret. Ikke den som blir voldtatt.

– Der har vi fortsatt forbedringspotensial.

Lover å følge opp

I oktober skal kommunestyret behandle en handlingsplan mot vold og overgrep. Det sier Kautokeino-ordfører Anders S. Buljo til NRK.

– Jeg lover at vi prioriterer dette også økonomisk.

Også partiene Árja, Høyre, og Samelista i kommunestyret lover å følge opp saken.

– Vi har forventninger til oppfølgingen og lover også å lede arbeidet. Vi må jobbe sammen for å endre holdninger og løse utfordringer i samfunnet vårt. Kun da kan vi få endring.

Det skriver de i en kronikk i avisa Ávvir (på nordsamisk).

Ordføreren ber at alle nå deltar i arbeidet mot å bekjempe vold og overgrep i samfunnet.

– Det bør være nulltoleranse for all type vold. Når vi jobber bevisst med dette på alle samfunnsplan så kan vi nå dette.