Britiske forskere tror én ting gjør årets vinter våt og stormfull

Skred, speilblanke veier og parkerte elbusser. Stengte skoler, innstilte fly- og båtruter. Alt dette som følge av kulde, snø og ekstremvær.

Forrige vinter var den kaldeste på over ti år i Norge.

Flere værstasjoner satte kulde- og nedbørsrekorder. Det ble blant annet satt kulderekord i Oslo. Der det ble målt under 31,1 minusgrader.

Nå mener forskere ved Storbritannias Meteorologisk institutt Met Office at de har funnet forklaringen på hvorfor det var så kaldt i Norge i fjor vinter.

Samtidig tror forskerne årets vinter vil bli mildere, våtere og med mer uvær.

Det var forskning.no som omtalte saken først.

Stillehavsstormer er svaret

Ifølge de britiske forskerne endres vinterværet i Storbritannia og Norge et helt år som følge av El Niño eller La Niña.

El Niño og La Niña er globale værfenomen som oppstår i havet og atmosfæren.

La Niña bidrar til å kjøle ned store deler av Stillehavet. Samtidig bidrar fenomenet til vind, regn og endringer i det atmosfæriske trykket.

El Niño bidrar til motsatt klimaeffekt.

Hvert tredje til femte år skifter Stillehavet fra La Niña til El Niño. Syklusen er kjent som ENSO.

– Ofte, men ikke alltid ledsages en kald vinter i Norge av en kald vinter i Storbritannia. Dette skyldes at sesongmessige værmønstre er mye større i skala enn de daglige værvariasjonene. Det er disse storskala mønstrene vi prøver å forutsi, og ENSO er en av de viktige faktorene.

Det uttaler professor og forsker bak studien Adam Scaife til NRK.

Scaife forteller at det allerede er godt etablert at El Niño pleier å gi kaldere og tørrere vintre, mens La Niña gir mildere og våtere vintre i Nord-Europa.

Den nye forskningen viser imidlertid at ENSO-mønsteret har en forsinket effekt på klimaet i Nord-Atlanteren.

Det endrer sjansene for kalde eller varme vintre i Storbritannia og Norge.

– El Niño har en tendens til å føre til en kald vinter når den er aktiv, og en mildere vinter året etter. Det motsatte gjelder for La Niña. Det er viktig å merke seg er at dette ikke bare skyldes den svingende naturen til El Niño- og La Niña-syklusen, da effekten er for stor til det.

– Dette er bare en del av puslespillet i langtidsvarsling, men det vil være viktig å få dette riktig i våre datamodeller hvis vi ønsker de beste prognosene.

Hvorvidt Norge faktisk vil få en mild, våtere og stormfull vinter ser ikke ut til å være hugget i stein.

– Vi vet det ikke sikkert, men denne nye mekanismen øker sjansene for en mildere og våtere vinter. Selvfølgelig er det andre faktorer, og offisielle værutsikter for vinteren pleier å bli utstedt i november, én måned før vinteren fra desember til februar.

– Ikke overbevist

– Jeg er ikke helt overbevist over at det er noen systematisk sammenheng mellom La Niña, El Niño og været i Norge.

Det uttaler Rasmus Benestad klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

– Faren med slike studier som baserer seg på korrelasjon, er at hvis vi leter lenge nok, vil vi lett kunne finne noen ting som tilfeldigvis korrelerer med hverandre.

Benestad forteller at værsystemet er komplisert og kaotisk med mye «støy», som gjør at vi lett kan oppfatte ting som at de henger sammen, selv om de ikke gjør det.

– Tror dere årets vinter blir mildere, våtere og med mer uvær?

– Vi opplever en langsiktig oppvarming, men likevel vil været svinge rundt denne trenden. Det er disse kaotiske svingningene som er vanskelig å forutse.

– Kan vi forvente mer nøyaktige langtidsvarsler for kommende vintre?

– Tviler på det.

– Men som med all vitenskap, vil en virkelig sammenheng bli etablert når flere kommer frem til samme svar uavhengig av hverandre. Da vil vi også bli flinkere til å lage sesongprognoser, noe som har dårlig treff til nå.