Med caps, dongeri og flippflopp-sandaler ser Dalton Henry Stout ut som en hvilken som helst amerikaner.
Men logoen på capsen avslører noe. Den bærer SS-dødninghodet og initialene «AFN» som står for Aryan Freedom Network. En nynazistisk gruppe han er leder for og som nå opplever medvind i USA.
Årsaken til medvinden er, ifølge dem selv, Donald Trumps retur til Det hvite hus.

Trump-effekten
– Trump fikk mange til å åpne øynene for problemer vi har tatt opp i årevis. Han er det beste som har skjedd oss, sier Stout til nyhetsbyrået Reuters.
Selv om nynazistiske grupper fortsatt er marginale i amerikansk politikk, spiller de en økende rolle i høyreekstreme demonstrasjoner og voldshandlinger.
Reuters har intervjuet både et titalls høyreekstreme og ni eksperter på ekstremisme, samt gått gjennom statistikk.
Nyhetsbyrået har dokumentert over 300 tilfeller av politisk motiverte voldshandlinger på tvers av det ideologiske spekteret siden Trumps tilhengere angrep den amerikanske kongressen 6. januar 2021.

Gjennomgangen viser også at Trumps retorikk og nedprioritering av rettsforfølgelse av ekstremisme, bidrar til en høyreekstrem mobilisering.
TV 2 har snakket med en som har dyp kjennskap til slike miljøer. Han er enig i denne slutningen.
– Ja, jeg mener ekstremismen brer om seg under Donald Trump og dagens republikanske parti, sier Christian Picciolini (51) til TV 2.

Picciolini vet hva han snakker om. Han ble selv rekruttert inn i en voldelig skinhead-bevegelse i Chicago da han var 14. Senere ledet han en nynazistisk gruppe.
Som 22-åring brøt han helt med nynazistbevegelsen og har siden jobbet for å hjelpe andre ut av slike høyreekstreme miljøer.
Grensene flytter seg
Grensene for hva som regnes som ekstremisme er i endring, mener forskere Reuters har snakket med.
Piccioloni er enig og sier at ekstreme holdninger har forflyttet seg inn i mot det som i dag er «mainstram».
– Dette skiftet er farlig, for det forflytter ikke bare språket. Det forflytter oppførsel. Når ekstreme ideer blir akseptert, blir det lettere å akseptere ekstreme handlinger, sier Piccioloni.

Polariseringen gir utslag på begge sider i det politiske landskapet. En ekstrem voldshendelse på den ene siden, kan fyre opp under en allerede eksplosiv situasjon.
LES: – Det vil bli verre før det blir verre.
– Grensene har flyttet seg dramatisk. Meninger som for få år siden var begrenset til ekstreme grupper har blitt normalisert. Ekstreme og farlige ideer har blitt del av en akseptert debatt, sier Piccioloni
Et eksempel på det er Proud Boys, som nå er synlige i republikansk politikk.
Det handler om konspirasjonsteorier, fornektelse av valgresultater og retorikk som framstiller innvandrere som «invasjonsstyrker».

At Proud Boys og kongress-stormere belønnes med benådninger for deres lojalitet til Trump, signaliserer også aksept for holdningene de har.
– Amerikanske konservative politikere tar til seg verdiene til kristen-nasjonalistene og etno-nasjonalistene som ligger svært nær «hvit makt»-meningene jeg en gang hadde, sier Piccioloni.
– Faktisk er det ikke mye som skiller det jeg mente da jeg var en nynazistisk tenåring og hva mange etablerte republikanere mener i dag, sier han.
– Vold vil løse alt
Hvite ekstremister står bak en økende andel av politisk vold i USA.
I 2020 var de knyttet til 13 prosent av alle ekstremist-relaterte hendelser, mens andelen i 2024 har steget til nesten 80 prosent, ifølge forskningsorganisasjonen ACLED.

Selv om Stout hevder AFN holder seg innenfor loven, står våpentrening sentralt.
Et tidligere medlem, Andrew Munsinger, ble nylig dømt for ulovlig våpenbesittelse.
FBI beskriver ham som tilhenger av «akselerasjonisme» – ideologien om å fremskynde en rasekrig gjennom vold.
– Vi må passe på hva vi sier og gjør, sier Stout.
Men han er ikke fremmed for at vold kan bli nødvendig.

– Når dagen kommer, vil vold løse alt, sier han.
Rettsdokumenter fra Munsingers sak, inkludert vitnemål fra en FBI-informant, avslører et innblikk i gruppens virksomhet: våpentrening på tvers av flere delstater, kryptert kommunikasjon om våpen, og ritualer der nye medlemmer bygger kors av tømmer.
Født inn i KKK
Tilbake i Sør-Oklahoma forteller Stout (34) og Barr (48) med stolthet om bakgrunnen sin.
De er begge født inn i familier med sterke bånd til Ku Klux Klan.

Stouts far var en høytstående «grand dragon» i en gren av KKK, mens Barrs avdøde far var en «grand wizard» som sonet fengsel for å ha truet to journalister med skytevåpen.
Som barn deltok Stout på klan-seremonier og leste SS-treningshåndbøker. Barr forteller at hun som ung jente hjalp til med å forberede korsbrenningsseremonier.
– Foreningen mellom dem var som et ekteskap mellom to rasistiske kongefamilier, beskriver en kilde som kjenner paret.
Ingen av dem ønsker å dele hvor mange medlemmer de er. Men iløpet av et par år har de blitt dobbelt så mange avdelinger nå enn de 23 som ble oppgitt i 2023.

En privat forskergruppe, The Terrorism Research and Analysis Consortium (TRAC), estimerer at AFN har et sted mellom 1000 og 1500 medlemmer.
Tror Trump er redningen
I mai deltok Reuters på en moderne klan-seremoni i Kentucky i forbindelse med organisasjonens 160-årsjubileum.
William Bader, leder av en liten klan-fraksjon, overvar edsavleggelsen til nye medlemmer iført lilla silkekåpe og den karakteristiske KKK-hetten.

– Hvite mennesker ser endelig at noe går deres vei for en gangs skyld, sier Bader, som også har deltatt på AFN-arrangementer.
En annen klan-leder på seremonien, Steve Bowers, sier at mange hvite nasjonalister støtter Trump fullt ut:
– Folk tror han kommer til å redde den hvite rasen i Amerika, sier han til Reuters.
– Hat har ingen plass i USA
Trump gikk til valg på å utvise kriminelle innvandrere, og sikre grensene mot Mexico. Han lovet også bedret økonomi og fredsløsninger i diverse verdenshjørner. Han vant valget klart.
Det var også en økt andel svarte amerikanere som stemte på Trump.
– President Trump er president for alle amerikanere og hat har ikke noe plass i landet vårt, sier talsmann i Det hvite hus når Reuters tar kontakt.

Selv har Trump feid bort anklager om at han fremmer rasisme, men de som arbeider mot den økte hatretorikken blir ikke beroliget.
– Det som holder meg våken om natten er at jeg ser alle signalene jeg kjenner igjen fra min tid i bevegelsen: Dehumaniserende språk om fienden, konspirasjonsteorier om trusler, opprop om «å ta tilbake landet», og glorifiseringen av vold som en patriotisk plikt, sier Piccioloni.
– Den gang jeg rekrutterte skinheads, var det akkurat slike virkemidler vi brukte for å gjøre dem klare for vold, sier han.
Historisk sus
Klanen hadde på sitt største seks millioner medlemmer på 1920-tallet, men var redusert til anslagsvis 2000-3000 medlemmer i 2015, ifølge Southern Poverty Law Center.

AFN har adoptert flere av klanens taktikker, inkludert distribusjon av rasistiske flygeblader.
Et flygeblad som ble funnet i Wisconsin lød: «Lei av å bli diskriminert mot fordi du er hvit? Bli med.»
Stout forteller at medlemmene sprer flygebladene om natten på det han kaller «nattkjøringer». Ordet gjenspeiler klanens historiske, voldelige forfølgelse av svarte.
Ved AFN-sammenkomster blir kors tent på bål. I en video står Stout på lasteplanet til en pickup, med armen hevet i nazihilsen mens han roper «Hvit makt!»
På spørsmål om hvorfor gruppen hans får økende oppslutning, gir Stout en enkel forklaring:
– Vår side vant valget.
