1 week ago
20
USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. er en omstridt person.
Han har sammenlignet det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) med «nazistenes dødsleirer».
Han har sagt at skoleskytingene i USA skyldes antidepressive legemidler.
Og han er kjent for å fremme konspirasjonsteorier om vaksiner.
Donald Trump valgte likevel RFK Jr. som helseminister – og Kongressen godkjente ham.
180 dagers frist
Under godkjennelseshøringen i januar sa han at matvareprodusentene i USA altfor lenge har fått lov til å «masseforgifte amerikanske barn» med ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer.
– Det skal stoppes. Og jeg tror at jeg er den ene personen som kan få slutt på det, sa RFK Jr. ifølge Time.
I februar opprettet Trump et eget helseutvalg under fanen «Make America Healthy Again» (MAHA), med RFK Jr. som leder.
Utvalget fikk 180 dagers frist på å levere en plan, et forslag til en helselov, for å gjøre USA sunnere. Den er nå ferdig.
Planen ble levert til Det hvite hus 12. august, men er ennå ikke offentliggjort.
– Bra
Nå venter flere av USAs største selskaper spent. Hvor langt går den nye helseloven? Kennedy har lovet å forby bruken av hundrevis av tilsetningsstoffer og kjemikalier som andre land allerede har forbudt.
– Herr Kennedy har jo hatt ganske mange kontroversielle uttalelser, men akkurat dette er det veldig bra at han tar tak i, sier Tine Sundfør til TV 2.
Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog og en av Norges fremste kostholdseksperter, med doktorgrad fra Universitetet i Oslo.
Hun er nøye med å påpeke at det er mange av Kennedys uttalelser hun ikke støtter, men akkurat når det gjelder tilsetningsstoffer og kjemikalier i mat, mener hun at han er på rett spor.
Amerikanske myndigheter opptrer nemlig veldig annerledes enn norske og europeiske når det gjelder hva produsenter har lov til å dytte inn i maten vi spiser.
Sjekkes grundig
– Her snakker vi om å finne den såkalte ADI-verdien, altså «akseptabelt daglig inntak», der man har en veldig god sikkerhetsmargin, forklarer Sundfør.
I europeiske land er det nasjonale matmyndigheter som har ansvaret for dette. Her i Norge er det Mattilsynet.
ADI-verdien finner man ved å sjekke hva som er den høyeste dosen som ikke gir skader hos et dyr, og så deler man det på hundre, for å ha rikelig med sikkerhetsmargin.
– Så sammenligner man dette med kostholdsundersøkelser og ser på hva nordmenn faktisk spiser, for å se hvor mye man kommer til å kunne få i seg av disse stoffene, forteller Sundfør.
Helt motsatt
Dette sikrer at maten som selges i Europa er svært trygg.
I USA?
Vel, der gjøres det som sagt på en annen måte.
Amerikanerne har også et mattilsyn, kalt «Food and Drug Administration» (FDA), men en analyse utført av EWG viser at nesten 99 prosent av alle kjemikalier som er introdusert i amerikansk mat siden 2000, fikk grønt lys av produsentene selv.
Mens et stoff i Europa er ulovlig inntil det bevises at det er trygt, er det lovlig i USA frem til det bevises at det ikke er trygt.
– Det er jo helt sprøtt, kommenterer Sundfør.
– Det er sikkert kjemikere og fysiologer og folk med medisinsk bakgrunn involvert, men de er jo ikke uavhengige. Så det er et altfor dårlig system, konkluderer hun.
Kreftsykdom?
Et eksempel på et stoff som tillates i USA og forbys i Europa, er kaliumbromat.
– Det er bevis for at dette kan være giftig for mennesker, at det til og med kan initiere eller fremme utviklingen av svulster, sier professor Erik Millstone ved universitetet i Essex til CBS News.
Den amerikanske kanalen har spurt Millstone om hvorvidt forskjellen i reguleringene betyr at mennesker i USA har utviklet kreftsykdom som de ikke ville ha fått hvis de kun spiste i Europa.
Millstone svare at det «nesten helt sikkert er konklusjonen vi ville ha kommet til».
– Sett utenfra kan man si at det er vilt hva amerikanerne har gått med på å spise, sier lektor Michael Bom Frøst ved Institutt for Matvarevitenskap på Universitetet i København til dansk TV 2.
Tine Sundfør deler den oppfatningen.
– Hundre prosent, svarer ernæringsfysiologen.
Bommer?
Sundfør påpeker at vi må skille mellom type tilsetningsstoffer. Flere av uttalelsene Kennedy har gitt, sår tvil om han besitter den nødvendige forståelsen.
Anført av Kennedy har Trump-administrasjonen for eksempel publisert en video hvor utdanningsminister Linda McMahon lister opp skumle ingredienser som er vanskelige å uttale, men som man finner i amerikansk mat.
En av ingrediensene McMahon nevner, er riboflavin. Også kjent som vitamin B2, noe kroppen blant annet trenger for å bryte ned sukker og fett i cellene.
Den første rapporten fra kommisjonen Kennedy leder, baserte seg dessuten på studier som ikke eksisterer.
En av disse studiene handler om mental helse og bruk av stoffer. Denne studien tilskrives epidemiologiprofessor Katherine Keyes ved Columbia-universitetet.
Men hun har aldri skrevet en slik rapport.
– Det gjør meg bekymret for hvor solid rapporten er, når disse helt grunnleggende siteringspraksisene ikke følges, sier Keyes til The New York Times.
Favorittmotstander
Ett produkt Kennedy liker å trekke frem, er Froot Loops fra matgiganten Kellogg’s, som er et av verdens 1000 største selskaper.
Denne frokostblandingen er blitt en slags favorittmotstander.
– Vi har Froot Loops i dette landet som lages med 18–19 ingredienser, men hvis du reiser til Canada lages den med 2-3, sa Kennedy til MSNBC i november i fjor.
I godkjennelseshøringen i januar dro han også fram en pose Froot Loops fra hvert land for å illustrere denne forskjellen.
Frokostblandingen lages med kunstige fargestoffer i USA, men naturlige fargestoffer fra blant annet blåbær- og vannmelonjuice i Canada.
The Washington Post påpeker imidlertid at Froot Loops lages med henholdsvis 16 (USA) og 17 (Canada) ingredienser.
Useriøs?
Sundfør er derfor spent på hvor godt Kennedys store plan kommer til å treffe.
– Én ting er tilsetningsstoffer som er nødvendige, som konserveringsmidler. Vi må ha en viss holdbarhet på ting, for å hindre at man får andre sykdommer, som følge overvekt av bakterier i produktet, påpeker Sundfør.
Hun legger til at også stabilisatorer kan ha viktige funksjoner i mat, mens fargestoffer har null funksjon og bare er der som det vi kaller «matsminke».
– Der har det vært godkjent mange flere stoffer i USA enn her. De har også flere sånne aromaer, smaksforsterkende stoffer, som man bare tilsetter for at noe skal smake så godt at du ikke klarer å slutte å spise det, sier Sundfør til TV 2.
USA har et stort problem på dette feltet, konkluderer ernæringsfysiologen.
Spørsmålet er om de har satt rett mann til å gjøre noe med det.
– Det er veldig bra at Kennedy tar tak i dette, men han har jo vært såpass kontroversiell at det er nok en del som ser på ham som litt useriøs.
English (US) ·