Rekordmange tilfeller av flåttsykdommene borreliose og TBE i fjor

I takt med at klimaet har blitt varmere og våtere mottar vi mange observasjoner som viser at skogflåtten (Ixodes ricinus) har etablert seg lenger nord i Norge og inn i landet.

Flåttsesongen ble tidligere sagt å vare fra april til november, men er nå i realiteten lengre. Skogflåtten kan være aktiv så lenge det er plussgrader ute. Ved Sørlandet sykehus er det ikke helt uvanlig at pasienter kommer inn med flåttbårne sykdommer også om vinteren.

I hele verden finnes det over 900 ulike flåttarter. Foreløpig kjenner man til omtrent 30 flåttbårne sykdommer, men det oppdages stadig flere. I 2024 ble for eksempel en ny flåttbåren sykdom, forårsaket av Wetland virus (WELV), oppdaget hos en pasient i Kina.

Men var det mer flått i år sammenlignet med i fjor? Det finnes ingen overvåkning av flåttbestanden, men forskerne er likevel enige om at mengden flått i naturen har økt betydelig sammenlignet med for flere tiår siden.

Klimaendringer, gjengroing av kulturlandskapet og en økning i hjortedyrbestanden er viktige årsaker. En økning i sykdomstilfeller i Norge og andre land bekrefter også denne trenden. I 2023 ble det registrert rekordmange tilfeller av både bakteriesykdommen borreliose og viruset TBE i Norge.

Flått og flåttbårne sykdommer er et økende problem, både i Norge og globalt. I noen områder i Agder opplever mange at det nå er blitt så ille at enkelte kvier seg for å gå ut i skogen eller hagen. Nyere forskning fra Belgia og Nederland viser at risikoen for å få et flåttbitt er omtrent like stor i hagen som i skogen. Forskning viser også at de som eier hund eller katt har økt risiko for å få en flåttbåren sykdom.

Risikoen for å bli syk er likevel lav; omtrent 2 prosent av de som blir bitt, blir syke. Og de fleste får milde symptomer. Det vanligste er et rødlig utslett i huden.

Men noen blir alvorlig syke. Borreliose som skyldes en bakterie, kan noen ganger gi en betennelse i nervesystemet. Ansiktslammelse eller sterke nervesmerter i nakke eller rygg er typiske symptomer. Den mest alvorlige sykdommen som skogflåtten kan spre, er TBE (Tick-borne encephalitis). Det er en virussykdom som i verste fall kan føre til hjernebetennelse.

TBE har lenge vært et stort folkehelseproblem i Øst- og Sentral-Europa, særlig i Litauen, Latvia, Tsjekkia og Tyskland. Østerrike har redusert antallet tilfeller ved å vaksinere store deler av befolkningen fra ung alder. De siste årene har imidlertid TBE-tilfellene økt i Skandinavia, samt spredd seg til nye land som Nederland og Storbritannia, og også til fjellområder i Alpene.

Klimaendringene påvirker ikke bare utbredelsen til etablerte flåttarter, men åpner også for spredning av nye arter og nye flåttbårne sykdommer. Ett eksempel er flåttarten Dermacentor reticulatus. De siste årene har den blitt registrert i nye områder i mange europeiske land, men har foreløpig ikke etablert seg i Skandinavia. Denne flåttarten kan være bærer av parasitten Babesia canis. Parasitten kan være dødelig for hunder, men er ufarlig for mennesker. Et annet eksempel er flåttarten Hyolomma marginatum, også kalt jaktflåtten. Den er foreløpig svært sjelden i Norge.

Ved Flåttsenteret, Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder (UiA) har vi forsket på flått og flåttbårne sykdommer i 20 år. Vi samarbeider tett med ledende eksperter fra andre europeiske land. Det har ført til betydelige fremskritt. Vi har i dag mye bedre kunnskap om forebygging, diagnostikk, behandling, sykdomsforløp og prognose.

Forskning har også vist at eldre eller personer med svekket immunforsvar er mer utsatt for å bli alvorlig syke. De diagnostiske testene har blitt bedre. Sørlandet sykehus er ett av få steder i Europa som tilbyr diagnostikk av mindre vanlige flåttbårne sykdommer som neoerlichiose og Borrelia miyamotoi-infeksjon.

Ny teknologi, særlig genteknologi, bidrar til stadig nye oppdagelser om flått og sykdommene de bærer med seg. Ved UiA har vi forsket mye på hvilke mikrober som finnes i flått, flåttens utbredelse og atferd. Nå forsker vi også på flåttbårne infeksjoner hos hund og hest.

Det har skjedd mye positivt innen flåttforskningen de siste årene. Samtidig vet vi at klimaendringer sannsynligvis vil forbedre levevilkårene både for etablerte og nye flåttarter.

Nye flåttarter og sykdommer sprer seg til Norge. Til tross for denne utviklingen mangler vi et overvåkingssystem for flått, og det er ingen som har full oversikt over hvilke arter som kommer inn i landet, eller om nye arter etablerer seg. Foreløpig er det kun enkelte forskere og ildsjeler som har noe kontroll over situasjonen.

For å møte utfordringene har UiA og Flåttsenteret nå tatt initiativ til en konferanse 11. oktober, hvor ulike aktører innen flåttforskning samles. Målet er klart: vi trenger en fornyet innsats for flåttforskning i Norge.