Rekordmange bekymret for alkohol

Vi legger bak oss julebord og juleselskap, og startet året med nyttårsfeiring, sprudlende drikke og høy stettføring. 

Disse siste ukene med mange anledninger til å drikke alkohol, har også bidratt til at rekordmange søker hjelp fordi de er bekymret for andres drikking. 

– Det er veldig sterkt å se hvor mange som har søkt på nett på nattetid fordi de er bekymret for drikkingen til noen rundt seg, sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til.

Hun opplyser at så mange som tusen personer i romjulen googlet og brukte deres nettside Alkoholpraten – en veileder med råd om hvordan vi kan snakke om bekymringsfull drikking. 

PREGET: Ragnhild Kaski sier det gjør inntrykk å høre hvor bekymret folk er. Foto: Bård Gundersen

– Hver og en av de tusen har en helt konkret historie, og de kjenner på en så stor bekymring at de lurer på hva de kan gjøre, sier Kaski.

Ifølge Av-og-til, som har politiske partier, offentlige virksomheter, organisasjoner og frivillige i ryggen, har hele én av tre vært bekymret for drikkingen til en venn eller et familiemedlem. 

Beskriv bekymringen

Enten den som drikker blir for full, forandrer seg, blir sint, eller avlyser ting for å drikke, kan det være vanskelig å snakke om alkohol. 

Derfor råder hun folk til å ikke ta opp bekymringen når du eller den det gjelder er beruset. 

– Ta utgangspunkt i deg selv og si hvorfor du du bekymret, så unngår du at vedkommende oppfatter det som et angrep og forsvarer seg. 

Hun har lagt merke til en utvikling der flere unge voksne uroer seg for foreldrenes drikking. 

– Flere har flyttet hjemmefra, blitt voksne og kommer så hjem i ferien til foreldre som har hatt et tomt rede. Unge kommer tettere på, og observerer kanskje drikkevaner de ikke har sett før. 

Selv om det er krevende, er Kaskis råd tydelig:

ET GLASS: Folk ønsker å fremstå sunnere enn det de faktisk er. Foto: Frank May / NTB

– Ta den praten! 

Underslår hvor mye vi drikker

Når vi blir spurt om våre drikkevaner, viser svarene en oppsiktsvekkende underrapportering. 

Åtte av ti har drukket alkohol det siste året, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Menn svarte at de drakk åtte halvlitere øl, fem glass vin og tre glass brennevin i løpet av fire uker, mens kvinner svarte to halvlitere, seks vinglass, og et glass brennevin.

Når vi sammenligner det vi sier vi drikker, med hva vi faktisk handler av alkohol, utgjør denne selvrapporteringen under halvparten av omsetningen på 7,44 liter ren alkohol i året.

Hva forklarer gapet mellom hva vi sier vi drikker, og mengden vi faktisk kjøper? 

Seniorforsker Ingeborg Rossow ved FHI svarer at det er flere forhold som kan forklare spriket, og at forskningen ikke sier noe direkte om betydningen av skam, samvittighet eller skyldfølelse.

– Vi fremstår ofte med atferd som er mer sosialt ønskverdig. Mange rapporterer nok at de drikker sjeldnere, eller mindre enn de faktisk gjør. 

BEVISSTGJØRING: Ingeborg Rossow sier det kan være nyttig å telle enheter. Foto: FHI

Forskerne kaller det sosial ønskverdighetsskjevhet. 

– Flere og mer detaljerte spørsmål vil gi et mindre gap mellom selvrapportert konsum og salg. 

Vil bevisstgjøre 

Også Av-og-til tar høyde for at folk ikke er hundre prosent etterrettelige når de svarer på deres drikkevanetest på nett, og gir svaralternativet: «Bare for moro skyld, har ikke gitt helt ærlige svar».

Rossow understreker at de som drikker mest ofte ikke svarer på spørreundersøkelser, men at resultatene fra utvalget blir vektet.

Nå forsker FHI blant annet på effektive virkemidler for å forebygge rus blant unge.

– Holdningskampanjer har liten effekt, sier Rossow.

For alle aldersgrupper kan det være nyttig å bli bevisst på egne uvaner og konsekvensene det kan ha for andre. 

KONSEKVENSER: Bekymringsfull drikking kan gå utover jobb, familie, vennskap og helse. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Røde flagg 

– Det er alltid en god idé å vite hvor mye man drikker. Alkohol er skadelig, og selv en relativt beskjeden mengde øker risikoen for sykdom. Lenge før noen vifter med røde flagg, så er det en god idé å bli klar over alkoholforbruket sitt, sier FHI-forskeren.

Hvor mye som er for mye, er det ingen fasit på. WHO sitt kartleggingsverktøy for risikofylt drikking – Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) – viste at en av åtte burde få hjelp med sitt alkoholforbruk. 

– Det er ikke en gitt mengde alkohol, men store individuelle forskjeller på hva som kan gi alkoholskader for den enkelte, og hva som gir risiko for å skade andre, sier Rossow.

Helsedirektoratet sier det ikke er mulig å fastsette en helsemessig trygg nedre grense for inntak av alkohol, og at «risikoen for helseskader øker både med hvor ofte og mye du drikker, og hvor høy promille du har».

HELSEFARE: Helsedirektoratet råder oss til å drikke minst mulig alkohol. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Deres oppdaterte kostholdsråd er å drikke «minst mulig alkohol for helsens skyld. Barn, ungdom og gravide bør avstå helt fra alkohol. Dersom du drikker alkohol, er et godt tips å sørge for at du drikker vann samtidig, slik at inntaket av alkohol går saktere og den totale mengden blir mindre».

Eldre tåler mindre

FHI forsker også på alkoholbruk blant eldre. Denne gruppen tåler alkohol dårligere enn andre voksne. 

– De har ofte mindre kroppsvæske å fordele alkoholen på og omsetter alkoholen saktere. Alkohol øker også risikoen for bruddskader, som for noen eldre kan endre livet fra å fungere godt hjemme til behov for institusjon.

Før juleferien registrerte Anonyme alkoholikere (AA) økt pågang fra fortvilte familiemedlemmer som spurte om råd. AA sier pårørende kan blottstille alkoholproblemet, men alkoholikere må selv ta grep. Konsekvensene er blant annet skam, skyldfølelse, maktesløshet og økonomiske problemer.  

EU satser nå en milliard kroner på å forebygge ikke-smittsomme sykdommer og det innebærer også regulering av alkohol.