Regjeringens egne beregninger: Kommer bare halvveis til klimamålene

Regjeringens klimamål er tydelige og ambisiøse: innen de neste fem årene er omme, skal Norge halvere utslippene sammenlignet med 1990.

Altså er planen å kutte 55 prosent utslipp innen 2030.

Men regjeringen har nå regnet på hvordan de ligger an, i forbindelse med statsbudsjettet som legges frem i dag.

Anslaget er at innen 2030 vil Norge ha kuttet 26,3 prosent. Det vil si under halvparten av målet.

Åpner for kvotekjøp

Samtidig melder regjeringen at de åpner for mer kvotekjøp.

Klimakvoter går veldig enkelt forklart ut på at Norge kan betale andre land for å ta deler av våre utslippskutt.

«Til tross for at regjeringen forsterker klimapolitikken for neste år på en rekke områder, viser oppdaterte metoder og utslippsframskrivinger at det blir krevende å nå utslippsbudsjettene frem til 2030 med nasjonale utslippskutt alene,» heter det i en pressemelding fra klima- og miljødepartementet.

«Det betyr at regjeringen planlegger for å bruke noe fleksible mekanismer, altså kjøpe kvoter fra andre EU-land eller bruke en viss sum kvoter som er holdt av fra EUs kvotesystem, for å oppfylle forpliktelsen.»

Regjeringen har lenge hatt ambisiøse mål om å ta store utslippskutt hjemme, innenfor Norges grenser.

I Hurdalsplattformen står det at planen er å: «Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»

– Uansvarlig

– Klimamålet for 2030 blir ikke engang nådd i 2040 med dette budsjettforslaget, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NRK.

Regjeringen må ha med seg SV for å få gjennom sitt statsbudsjett, ettersom de ikke har flertall alene.

Bergstø er ikke imponert.

– Vi kan selvfølgelig kjøpe klimakvoter, et rikt land som Norge kan gjøre det. Men da velger vi aktivt å ikke bruke de store summene av penger vi har, på omstilling i Norge, men heller i andre land. Det mener jeg er uansvarlig.

Venstre kaller budsjettet «oppsiktsvekkende lesning»:

– Regjeringa skriver svart på hvitt at de kommer ikke til å nå klimamålet for 2030. De kommer ikke halvveis engang. Og de kommer heller ikke til å nå klimamålet for 2030 i 2040. Og hva gjør de med det i budsjettet for neste år? Jo, de kutter i Enova. De gjør det billigere å fly. Det skal bli billigere bensin, sier nestleder og tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn til NRK:

– Kan bli vanvittig dyrt

MDG reagerer sterkt på regjeringens nye kvoteplaner.

– Ifølge regjeringen henger vi nå så langt etter at vi er nødt til å kjøpe enorme mengder kvoter for å klare å utslippskuttene vi har forpliktet oss til. Det kan bli vanvittig dyrt, og vi vet ikke hvor mange kvoter som vil være tilgjengelig fremover, sier leder Arild Hermstad.

– Dette er prisen vi betaler for at regjeringen ikke har brukt de siste tre årene på å kutte utslippene innen transport, oljeutvinning, avfall og landbruk.

Matkastelov og nullutslippsbåter

Regjeringen mener likevel at de er på rett vei.

– Klimakrisen er en av de største utfordringene verden står overfor. Regjeringen skal videreutvikle og forsterke klimapolitikken år for år frem mot 2030. Vi skal kutte utslipp og skape arbeidsplasser. Slik skal vi nå målene vi har forpliktet oss til under Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Tore Sandvik.

Dette er tiltakene regjeringen selv sier er de viktigste for å kutte utslipp hjemme.

• øke CO2-avgiften som varslet mot 2 000 kroner i 2030
• varsle matkastelovgivning
• virkemidler for å få flere el-lastebiler på veiene
• utrede klimakrav i offentlige anskaffelser for bygge- og anleggsplasser
• innføre nullutslippskrav for alle nye ferjeanbud fra 1. januar 2025
• øremerke 200 millioner kroner til lav- og nullutslippshurtigbåter

Innfører karbontoll

Regjeringen går også inn for å innføre EUs karbontoll, med navnet Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM).

Målet med CBAM er å unngå karbonlekkasje og bidra til å stimulere andre land til å redusere sine utslipp.

– Det står fremdeles igjen en rekke avklaringer mellom EFTA-landene og EU, og det er derfor for tidleg å si når forordning kan settes i verk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).