Regjeringen vil prioritere beredskapen i nord – beskyldes for å komme med gammelt nytt

Tre og et halvt år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina stadfester regjeringen at nordområdene er Norges viktigste strategiske område.

Dette kommer frem i en fersk pressemelding.

Med utgangspunkt i Natos forventninger til motstandskraft i sivile samfunn, vil de utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark.

Direktoratet for samfunn, sikkerhet og beredskap (DSB) har fått beskjed om å prioritere nordområdene generelt og Finnmark spesielt.

I arbeidet inngår planer om varsling av sivilbefolkningen, tilfluktssteder i kriser og krig, samt å oppdatere planene for evakuering av befolkningen.

– Haster

Nils-Ole Foshaug, stortingsrepresentant og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen sier til NRK at det haster og at de er innforstått med at dette koster penger.

– Det haster i den forstand at det skulle vært gjort for mange år siden. Men jeg tror at hele Norge, og i hvert fall den regjeringen som er nå har erkjent at det må til, sier Foshaug.

Han sier at det er bestilt ROS-analyser og at man ser til de andre nordiske landene når planene lages.

– Man har og et pilotprosjekt på gang mellom politi og forsvar i Finnmark, for å øke motstandskraften og styrke samfunnsberedskapen, sier Foshaug.

– Gammelt nytt

Magnus Mæland er ordfører i Sør-Varanger kommune som grenser til Russland. Han hopper ikke i stolen over dagens nyhet.

– Dette er gammelt nytt, sier Mæland til NRK.

Han mener det viktigste nå er handling og ikke ord.

– Det er ikke flere strategier Norge trenger, det er handling, sier han.

Irene Ojala, leder av Pasientfokus, mener regjeringen med utspillet prøver å stjele keiserens klær.

– At de kommer med dette nå seks uker før valget tolker jeg som et rent valgkamputspill. Hvorfor har de ikke støttet Pasientfokus og andre partier når vi har fremmet forslag om å styrke beredskapen før, spør Ojala.

– Det er ikke hva man lover før valget som betyr noe. Det er hva man gjør når man har muligheten til det.

Hun viser blant annet til et representantforslag i juni for å styrke sykehusene i Norge for kriser og krig. Der stemte Arbeiderpartiet imot samtlige av forslagene.

Mener helse bevisst ikke nevnes

I pressemeldingen som er sendt ut onsdag ettermiddag nevnes ikke helse- og akuttberedskap med et ord.

Ojala er ikke overrasket.

– Det er helt taktisk av dem. De vil ikke ta stilling til det som skjer i Finnmark. Statsministeren har og sagt at han ikke vil ha beredskapssykehus i Alta, sier hun.

Ojala mener det er for lite med to akutte sykehus i Finnmark. Hun mener det må bygges et permanent akuttilbud i Alta, samtidig som Tana må ha et akuttilbud.

– Blir det krig vil Kirkenes sykehus trolig bli tatt raskt. Så vi trenger et betraktelig bedre sykehustilbud i Tana for å kunne ta de pasientene som kommer fra Sør-Varanger og også fra Berlevåg og Båtsfjord, sier Ojala.

– Forventer at helse er inkludert

Å nevne sykehus til Alta har i mange tiår vært som å bannes i kirka for de som frykter at Alta skal stjele ressurser fra Hammerfest sykehus.

Magnus Mæland mener tiden er moden for å tenke nytt.

– Jeg tror vi må ta innover oss at spesialisttilbudet i Alta også må styrkes, sier Høyre-ordføreren fra øst.

Paul Olav Røsbø, leder i Finnmark legeforening, sier at han tar for gitt at helseberedskap involveres i regjeringens nye plan.

Han sier at det er i hverdagen man bygger beredskap, og henviser til den økonomiske innsparingen som skjer i Finnmarkssykehuset nå.

– Hvis da Finnmarkssykehuset spinker og sparer seg inn til dårligere tilbud i hverdagen, så er vi iallfall ikke skikka hvis det blir en krise.

– Selvfølgelig inkludert

Nils Foshaug i utenriks- og forsvarskomiteen sier at det er en selvfølge at helseberedskapen er inkludert i arbeidet som nå skal gjøres.

– Når man sier at man skal lage en tiltakssone for beredskap Troms og Finnmark, med utgangspunkt i Natos forventninger til motstandskraft i kritisk sivile funksjoner, så er også helse en del av det, sier Foshaug.

At Arbeiderpartiet ikke har vært opptatt av beredskap før nå, slik Ojala hevder, mener han er helt feil.

Han mener ikke minst krigen i Ukraina har ført til en oppvåkning og et taktskifte i forhold til å tenke krigsberedskap.

– Etter 30 år med systematisk nedbygging av forsvaret er det ikke til å stikke under stol at det tar tid å bygge opp igjen, sier Foshaug.

Magnus Mæland mener regjeringen ikke kan klandres for at ting tar tid.

– Dette er ikke bare en norsk utfordring, det er en europeisk utfordring. Jeg tror hele Europa har erkjent at man ikke har reagert fort nok, sier han.