Regjeringen vil innføre 15-årsgrense i sosiale medier

2 hours ago 3

– Det sender et ganske sterkt signal. Barn skal beskyttes fra skadelig innhold på sosiale medier. Dette er store techgiganter satt opp mot små barnehjerner. Vi vet at dette er en innsats i motbakke, for her er det sterke krefter, men det er samtidig der politikken trengs, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har han dratt på besøk til en gruppe engasjerte foreldre i Stavanger, som har kjempet for strengere regler for barna sine på nett.

Én av dem er psykolog Eline Fahret Born (36), som i våres startet et opprop for å innføre en aldersgrense i sosiale medier på 16 år – og samlet inn over 11.000 underskrifter.

Nå kan hun få det nesten som hun ville: Regjeringen vil endre loven for å innføre en absolutt aldersgrense på 15 år, og lover at de kommer til å håndheve den mye strengere enn det som skjer i dag.

– Jeg må si at dette er kjempegode nyheter. Hvis man får aldersgrensen helt opp til 15 år, og at foreldre forholder seg til det, så vil det ha enormt mye å si i et barns liv, sier hun.

Slik vil de gjøre det

Det er flertall på Stortinget for å stramme inn aldersgrensen for sosiale medier.

I dag er det en grense på 13 år. Til tross for det er 53 prosent av niåringene, 58 prosent av tiåringene og 72 prosent av elleveåringene på sosiale medier, ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet.

Innstrammingen regjeringen vil ha, har flere steg:

Når du lager deg en bruker i sosiale medier i dag, må du samtykke til at de kan hente inn personopplysningene dine. I personopplysningsloven står det i dag at du må være 13 år for å kunne samtykke til dette.
Regjeringen foreslår nå å endre denne loven, slik at det skal stå 15 år.
Neste steg er å finne ut av hvordan barn ikke bare kan trykke seg videre hvis de ikke er gamle nok, gjennom elektronisk identifisering.

– Du må samtykke til innhenting av personopplysninger andre steder – som Netflix og flere nettaviser – skal det være en hard aldersgrense på 15 år der og?

– Ja, for å samtykke til å dele personopplysninger, svarer Kjersti Toppe.

– Så man kan ikke lese avisen når man er 13?

– Jo, men foreldrene må gi samtykke, sier Støre.

Toppe legger til:

– Jeg mener sterkt at dette er riktig å gjøre, uavhengig av om det bare omfatter sosiale medier eller ikke. Det er fordi barns personopplysninger er truet av kommersielle interesser på mange områder. Vi må skjerme barns opplysninger, uansett om det gjelder en nettavis eller sosiale medier.

Samtidig legger de til at foreldre kan gi samtykke til at barna kan logge seg inn ulike steder – det være seg et sosialt medium, aviser eller noe annet.

– Vet mange ønsker å si nei

Selv om den elektroniske kontrollen ikke er på plass enda, sier Toppe det sender et tydelig signal til foreldre at regjeringen vil heve grensen i loven fra 13 til 15.

– Det handler også om å gi foreldre tryggheten til å si nei. Vi vet at mange egentlig ønsker å si nei, men ikke føler at de kan. Samtidig skal vi ha en større satsing på informasjon og holdningsskapende arbeid.

De som er kritiske til å begrense barns tilgang til sosiale medier, har blant annet påpekt at de som er litt annerledes ofte kan finne sammen i fellesskap der når de føler seg alene.

Det sier Støre at han har forståelse for.

– Det er forbundet med en prinsipiell diskusjon om ytringsfrihet og deltagelse. Men det blir også misbrukt av industrien. Ja, det skal være mange arenaer å ytre seg i – men det må ikke være sånn at en konsekvens av å ytre seg er å komme inn i algoritmenes makt. Det kan tvert imot føre til at du blir ensrettet og pasifisert, fordi alt går så fort på denne skjermen.

Toppe sier det som kan skape inkludering hos noen, kan være skadelige for mange.

– Men det vil jo være kanaler man kan kommunisere på uten at det er en sosiale medier-plattform.

Vanskelig med BankID

Flere har pekt på BankID som en måte man kan kontrollere at ikke barn logger seg inn i sosiale medier. Det er ikke så enkelt, ifølge Toppe.

– Hvis det først skal være en aldersverifisering må det gjelde alle, og det er overraskende mange som ikke har BankID. Hvis det skal være en aldersverifisering kan det ikke være store deler av befolkningen som ikke kan bruke den – det har med menneskerettigheter å gjøre.

– Hva er alternativet da?

– Det er dette vi utreder. EU kommer også med noen direktiver som kan være en løsning på det.

– Hvis alle må verifisere seg hele tiden på sider man ikke måtte det før blir man også mindre anonym på nettet – som også er en rettighet man har?

– Det er en del motstemmer i den debatten som påpeker det. Det viser bare at det er et litt lenger lerret å bleke, som vi må bruke tid på, svarer toppe.

Read Entire Article