Regjeringen vil bruke 579 milliarder oljepenger

9 hours ago 4



Onsdag blir Arbeiderpartiregjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 lagt frem.

 Ditlev Eidsmo / TV 2
FINANSMINISTER: Jens Stoltenberg (Ap) møtte pressen utenfor finansdepartementet onsdag morgen, og viste stolt frem et eksemplar av statsbudsjettet. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Publisert 15.10.2025 08:01 Sist oppdatert 8 minutter siden

Allerede klokken 08:00 kom de første nøkkeltallene i Jens Stoltenbergs forslag til statsbudsjett.

Der foreslår regjeringen å bruke 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet. Det er aldri brukt så mye penger fra Oljefondet i statsbudsjettet. Det tilsvarer 2,8 prosent av verdien av fondet.

85 milliarder av disse er penger som skal gå til støtte til Ukraina.

Nøytralt budsjett

Regjeringen anslår at budsjettet vil ha en om lag nøytral virkning på norsk økonomi. Den såkalte budsjettimpulsen er anslått å være 0,1.

– Da har regjeringen dekning for at det er om lag nøytralt. Vi er likevel på et uttak i prosent som er det høyeste vi har sett noen gang. Vi skal selvfølgelig videre opp også, men det er fortsatt en sterk økning, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

 Ditlev Eidsmo / TV 2
HØYESTE NOEN GANG: Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, om oljepengebruken. Her med kommentator i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Han mener det ikke er tilfeldig at regjeringen har lagt seg tett opp til Norges Banks anslag for norsk økonomi.

– Og det er neppe tilfeldig at de forsøker å peile seg inn på et nøytralt budsjett. Men så vet vi alle at det er fire budsjettpartnere som også skal ha sitt å si før vi kan sette punktum for dette budsjettet, sier Dørum.

Sara Midtgaard, makroøkonom i Nordea, mener budsjettet vil ha en nøytral effekt på norsk økonomi, slik regjeringen legger til grunn i nøkkeltallene.

– Dette er relativt i tråd med prognosene til Norges Bank. Jeg tror ikke det vil påvirke renten, sier hun til TV 2

Dette sier budsjettimpulsen:

Budsjettimpulsen gir et bilde av om oljepengebruken bidrar til å gi mer gass eller bremse opp i økonomien.

Den regnes for å være blant de mest interessante nøkkeltallene i budsjettet. Budsjettimpulsen handler om hvor mye oljepenger man må bruke for å dekke opp underskuddet i statsbudsjettet, såkalt «strukturelt oljekorrigert underskudd».

Enkelt forklart betyr dette at de budsjetterte utgiftene overstiger statens inntekter fra skatter og avgifter, og at staten dermed må hente x antall milliarder fra oljefondet for å dekke underskuddet.

En negativ budsjettimpuls indikerer at det brukes mindre oljepenger i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP) fra Fastlands-Norge (oljeinntekter og sjøfart ikke medregnet) enn året før.

En positiv budsjettimpuls betyr at staten bruker mer oljepenger i forhold til fastlands-BNP sammenlignet med året før, noe som kan gi økt press på økonomien, prisvekst og høyere renter.

Tror inflasjonen går ned

– Dette er en viktig dag. Ikke noe annet dokument er viktigere for norsk økonomi enn statsbudsjettet, heller ikke for folks økonomi, sier Stoltenberg.

– Dette er et budsjett som handler om å trygge landet i en tid som er mer usikker.

Regjeringen anslår at prisstigningen fortsetter å avta til 2,2 prosent neste år. Den underliggende prisveksten, altså prisveksten uten energipriser og avgiftsendringer, er ventet å ligge på 2,5 prosent.

Arbeidsledigheten er ventet å holde seg på dagens nivå på 2,1 prosent.

Samtidig anslår finansdepartementet at norsk økonomi vil vokse litt mer neste år fra 2 prosent i år til 2,1 prosent neste år.

«Det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst», skriver departementet i en pressemelding, men uten å legge ved anslag.

Klokken 10:00 kommer resten av detaljene.

Regjeringen har handlingsregelen å forholde seg til når de legger på penger fra Oljefondet i budsjettet. Den sier at det ikke kan brukes mer enn 3 prosent av Oljefondet, som er anslått avkastning over tid.

Det var Jens Stoltenberg som i sin tid innførte handlingsregelen.

Arbeiderpartiet sitter i en mindretallsregjering, og er derfor avhengig av enighet med MDG, Sp, SV og Rødt. Det såkalte tuttifrutti-samarbeidet.

– Blir vanskelig

Senterpartiet nestleder og finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram er tydelig på at støttepartiene til regjeringen kan vente seg noen krevende forhandlingsrunder om budsjettet.

– Jeg vet at det blir vanskelig. Det er mange partier som på ett eller annet vis skal finne sammen, og hovedansvaret ligger på Ap som har regjeringsmakta, sier han til TV 2.

 Aurora Pevik Haugnæss / TV 2
LESER: Før offentligheten får alle detaljene får partiene på stortinget se igjennom statsbudsjettet. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Bjørn Arild Gram (Sp) leser seg opp. Foto: Aurora Pevik Haugnæss / TV 2

For Senterpartiet vil det bli viktig å sikre nok penger til kommunene og skolene, ifølge Gram.

– Senterpartiet har en nøkkelrolle i norsk politikk, og vi forventer tydelige gjennomslag, sier han.

Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup reagerer på pengebruken på nærmere 580 milliarder kroner.

– Det ser ut til at regjeringen bruker mye penger, i kjent stil fra tidligere år. Norge har store muligheter, men også store utfordringer, sier Astrup.

MDGs finanspolitiske talsperson Ingrid Liland mener det er bra at arbeidsledigheten ser ut til å forbli lav, og at husholdningene får det hun kaller en tryggere økonomi

– Men de skjuler den største trusselen for norsk økonomi på sikt, nemlig at vi ikke har klart å omstille oss fra oljenæringen, og at vi mister natur i rekordfart, sier Liland til TV 2.

Read Entire Article