Regjeringen slo fast at Israel bryter folkeretten. Så kjøpte Oljefondet seg opp i selskap som vedlikeholder bombeflyene.

Mens Gaza-dødstallet passerte 20.000, kjøpte Oljefondet seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder kampfly som brukes i krigen. Så gikk aksjeverdien i taket.

9. oktober 2023, bare to dager etter det blodige Hamas-angrepet mot Israel, snakket den amerikanske radiostasjonen NPR med den 39 år gamle arkitekten Eman Abusaeid på Gazastripen.

Israel hadde begynt motangrepet mot Hamas, og bombene falt tett. Abusaeid fortalte at barna hennes, 12 år gamle Joudi og 11 år gamle Ziyad, var livredde.

– Mange av bygningene rundt oss er bombet av F-16-fly. Vi prøver å flykte, men vet ikke hvor vi skal dra, sa hun.

Sammen med ektemannen og barna søkte hun tilflukt i foreldrenes treromsleilighet i Nuseirat, sentralt på Gazastripen. Det samme gjorde andre i storfamilien.

Totalt var det 24 mennesker i leiligheten da fire israelske bomber traff bygningen 31. oktober. Bombene falt uten forvarsel. Kun ett familiemedlem overlevde.

Også de andre leilighetene i blokken var fulle av folk som hadde søkt tilflukt hos venner og familie. Alle de fem etasjene ble utradert umiddelbart.

106 ble drept. 54 av dem var barn, ifølge en Human Rights Watch (HRW)-gransking.

Et dødt barn graves ut fra ruinene av bygningen etter angrepet 31. oktober 2023. Foto: MAHMUD HAMS / AFP

Israel sa at de angrep Hamas-mål. Men HRWs granskning fant ingen militære mål i området. De konkluderte med at bombingen sannsynligvis var en krigsforbrytelse.

Angrepet mot blokken var ett av svært mange. Fra oktober 2023 til oktober 2024 bombet Israel 40.000 mål på Gaza. Titusenvis ble drept.

Samtidig som bombene falt, kjøpte det norske oljefondet seg opp i et selskap som vedlikeholder de israelske bombeflyene.

Mer bombing krever mer flyvedlikehold

Den massive bombingen slet på Israels flåte av kampfly. For hver time et F-16 jagerfly er i luften, trenger det 17 timer vedlikehold på bakken.

Et israelsk F-16 fotografert over Gaza 10. desember 2023. Foto: Amiar Cohen, Reuters / NTB

Det økte vedlikeholdsbehovet var gode nyheter for Bet Shemesh Engines Holdings.

Det israelske selskapet vedlikeholder motorene på F-15- og F-16-kampfly og Apache-kamphelikoptre på oppdrag for det israelske forsvarsdepartementet, som selskapet omtaler som en av sine viktigste kunder.

Selskapet produserer også deler til disse motorene. I tillegg har det kunder i det sivile markedet.

Oljefondet kjøpte seg inn i selskapet i 2023. Ved slutten av året eide fondet 1,28 prosent av Bet Shemesh Engines Holdings.

Verdien ble da oppgitt til 36,7 millioner kroner, viser fondets egen oversikt.

Resultatvekst på 85 prosent på ett år

Mens bombetoktene la stadig flere av Gazas bygninger i grus, økte dødstallene.

Ved inngangen til 2024 var over 20.000 mennesker rapportert dreptrapportert dreptTallene kommer fra Hamas-kontrollerte helsemyndigheter. Aftenposten kan ikke uavhengig verifisere tallene på drepte, og Hamas skiller ikke mellom sivile og stridende. FN har påpekt at tallene som palestinske helsemyndighetene har oppgitt i tidligere kriger, senere har vist seg å være troverdige.. Det ble daglig rapportert om et tresifret antall nye dødsfall som følge av israelske angrep.

I november 2023 slo Støre-regjeringen fast at Israels krigføring på Gazastripen var i strid med folkerettenfolkerettenFolkerett er rettsregler som gjelder forholdet mellom stater, men og mellom stater og internasjonale institusjoner, som FN og EU og til en viss grad også enkeltpersoner. Grove brudd på krigens folkerett anses som krigsforbrytelser. .

Samtidig rant pengene inn i Bet Shemesh Engines Holdings.

Fra 2023 til 2024 økte selskapets inntekter med 23 prosent. Resultatet styrket seg med hele 78 prosent, viser tall fra selskapets årsrapporter og investorpresentasjoner.

Selskapet skriver selv i rapportene at veksten blant annet skyldes økt aktivitet på grunn av krigen på Gaza.

Kjøpte seg ytterligere opp etter regjeringens bekymringer om folkerettsbrudd

Aftenpostens gjennomgang av Oljefondets investeringshistorikk viser at fondet kjøpte seg ytterligere opp i Bet Shemesh Engines Holdings i 2024.

Med unntak av en kort våpenhvile i januar, fortsatte Israel med konstant bombing av Gazastripen gjennom året.

Ved utgangen av 2024 var antallet rapporterte drepte som følge av israelske angrep økt til 45.000.

Siden krigens utbrudd i oktober 2023 har begravelser etter israelske angrep på Gazastripen blir rutine. Her sørger Hossam Azzam over sønnen Amir, som ble drept i et israelsk angrep i Gaza by. Foto: Jehad Alshrafi / AP / NTB

Behovet for vedlikehold på Israels kampfly var stadig økende.

Oljefondets investering begynte nå virkelig å gi avkastning.

Fra slutten av 2023 til utgangen av 2024 økte Bet Shemesh Engines Holdings´aksjeverdi på Tel Aviv-børsen med 171 prosent.

Ved utgangen av 2024 eide Oljefondet 2,09 prosent av selskapets aksjer. Verdien var nå 172,4 millioner kroner.

Oljefondet vil ikke kommentere

Siden har både bombetoktene og verdistigningen fortsatt.

Fra oktober 2023 til utgangen av juli 2025 økte aksjeverdien med 530 prosent.

Dersom Oljefondet fortsatt sitter med samme beholdning som ved årsskiftet, var aksjene ved utgangen av juli verdt over 300 millioner kroner.

Oljefondets ledelse ønsker ikke å svare på spørsmål om investeringene i selskapet, opplyser kommunikasjonssjef Line Aaltvedt.

De vil heller ikke dele oversikter som viser hvilke datoer i 2023 og 2024 de kjøpte og solgte aksjer i selskapet. Det er derfor ikke mulig å beregne nøyaktig hvor mye fondet har tjent på aksjen.

Aaltvedt vil heller ikke svare på om Oljefondet fremdeles eier aksjer i selskapet.

Tiltagende folkemord-anklager

Etter mer enn halvannet år med nærmest daglig bombing er over 60.000 mennesker rapportert drept. Stadig flere eksperter, også i Israel, mener at Israel begår folkemord.

To år gamle Yazan Abu Ful er blant barna som lider av alvorlig underernæring på grunn av Israels nødhjelpsblokade på Gazastripen. Foto: Jehad Alshrafi / AP / NTB

I mai kom FNs spesialrapportør Francesca Albanese med bekymringer rundt Oljefondets investeringer i Israel.

Da svarte finansminister Jens Stoltenberg at han var «trygg på at pensjonsfondets investeringer ikke bryter med Norges forpliktelser etter folkeretten».

Noen dager senere ble 45 ulike forslag om strengere regler for Oljefondets Israel-investeringer nedstemt av flertallet i Stortinget.

Situasjonen var annerledes da Russland invaderte Ukraina for fullt i februar 2022. Da besluttet regjeringen raskt at Oljefondet skulle selge seg ut.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener Israel begår omfattende folkerettsbrudd på Gazastripen. Samtidig mener finansministerens Stoltenberg at Oljefondets Israel-investeringer ikke bryter med Norges folkerettslige forpliktelser. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Begrunnelsen fra Finansdepartementet var da Russlands «alvorlige folkerettsbrudd».

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa da at det var viktig for legitimiteten til både Norge og fondet at norske sparepenger ble trukket ut av Russland.

Vil ikke innføre sanksjoner alene

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i juni i år at Israel står bak vedvarende og stadig mer alvorlige folkerettsbrudd, og kalte situasjonen «uakseptabel».

Likevel er det ikke aktuelt å trekke norske investeringer ut av Israel.

Finansdepartementet forklarer den ulike tilnærmingen med at det det etter invasjonen av Ukraina ble innført omfattende internasjonale sanksjoner mot Russland.

– Tilsvarende sanksjoner foreligger ikke overfor Israel. Norge har ikke tradisjon for å innføre sanksjoner alene, skriver statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en e-post.

Aftenposten har spurt Finansdepartementet om hvor alvorlige folkerettsbrudd i Israel må være før Oljefondet pålegges lignende tiltak som overfor Russland.

Dette svarer ikke Reitan på.

Etikkråd-medlem: Åpenbart at det foregår folkerettsbrudd på Gazastripen

Oljefondet har et eget uavhengig etikkråd som skal gi skal vurdere om selskaper bør utestenges.

Dette skal hindre at fondet har investeringer som medvirker til folkerettsbrudd.

– Det er helt åpenbart at det foregår på Gaza og Vestbredden nå. Normbruddene blir grovere og mer omfattende. Da er det flere selskaper som vi må undersøke, sier Cecilie Hellestveit.

Hun et av rådets medlemmer, og er forsker og jurist med folkerett som et av sine sentrale fagfelt.

Hellestveit forklarer at siden det ikke er innført noen generell begrensning på investeringer i Israel, må rådet hele tiden foreta nye vurderinger av de 65 israelske selskapene Oljefondet ved årsskiftet hadde andeler i.

Når rådet kommer med en tilrådning om hvorvidt fondet bør selge seg ut, anses dette som børssensitiv informasjon frem til nedsalget er gjennomført.

Hellesveit sier at hun derfor ikke kan kommentere status for enkeltselskaper eller tilrådninger som er gitt.

– Hvis banken følger vår tilråding, kan det ta fra et halvt år til ett år før det blir offentlig. Det er fordi det tar tid å selge seg ned.