Regjeringen er usikker på om Israel begår folkemord

Regjeringen gir en ny begrunnelse for hvorfor den ikke vil ta stilling til om Israel begår folkemord.

Det er iikke noe i folkeretten som forhindrer Norge i å konkluderer om Israel begår folkemord, fastslår regjeringen nå. Foto: Nora Savosnick

Støre-regjeringen har ikke villet ta stilling til om Israel begår et folkemord i Gaza, slik FNs uavhengige undersøkelseskommisjonen for Palestina har konkludert med.

Andre stater, som Brasil, Irland og Spania, har gjor det. Denne uken gikk også Aps søsterparti i Storbritannia inn for at Israel begår folkemord i Gaza.

Regjeringens linje har vært at spørsmålet om folkemord må avgjøres av Den internasjonale domstolen (ICJ). Det har statsminister Jonas Gahr Støre fastholdt flere ganger.

Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt i Stortinget at det er et «veldig viktig prinsipp» at man overlater til domstoler å avgjøre hva som folkemord.

– Det er litt av poenget med å stå opp for folkeretten at vi også aksepterer hvor den typen spørsmål avklares, sa han.

Men nå gir regjeringen en ny begrunnelse.

– Norge kan ta stilling

Årsaken til at vi ikke gjør det, er at det er «svært krevende» å fastslå brudd på folkemordkonvensjonen, bekrefter Andreas Motzfeldt Kravik (Ap).

ICJ har nå saken til behandling, etter en anklage fra Sør-Afrika. Dom kan komme i løpet av 2027 eller senere.

– Vår holdning har vært at dette er en vurdering som er såpass komplisert at når spørsmålet nå er for en domstol, så er det mest naturlig at domstolen tar stilling, sier Kravik.

Støre sa nylig at han ikke viker unna for å si at Israel begår «forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser». Men folkemordspørsmålet er «knyttet til definisjoner i en konvensjon», og da skal det avgjøres av domstolen, fastholdt han.

Aftenposten har spurt Statsministerens kontor (SMK) om hvorfor regjeringen kan ta stilling til forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, mens spørsmålet om folkemord må overlates til domstolen.

Forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser er også regulert av internasjonale konvensjoner. Henholdsvis Roma-statuttene og Genèvekonvensjonene av 1949.

I en pågående sak foran Den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant er det nettopp forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser domstolen skal behandle.

SMK lar Utenriksdepartementet besvare vår henvendelse.

– Ingenting formelt i veien for Norge å ta stilling

– Den rettslige terskelen for å konstatere brudd på folkemordkonvensjonen er svært høy. Bevisvurderingene som må foretas, er i tillegg spesielt komplekse, sier statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap). Foto: Annika Byrde / NTB

Der treffer vi statssekretær Kravik. Han er folkerettsjurist og tidligere avdelingsdirektør for rettsavdelingen i UD.

– Det er ikke noe som formelt sett hindrer oss fra å ta stilling til dette, selv om spørsmålet er for en internasjonal domstol. Det er riktig, sier han.

Folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser er alle internasjonale forbrytelser, hjemlet i internasjonale traktater – men folkemord er likevel i en egen kategori, forklarer han.

Bevisvurderingen er spesielt kompleks:

– Du må ha gjort deg forsettlig skyldig i de underliggende handlingene, for eksempel drap. Det er ingen tvil om at Israel har begått drap på palestinere. Men så må det også bevises at drap er begått for helt eller delvis å ødelegge en befolkningsgruppe. Det må påvises med noe nær sikkerhet at intensjonen har vært å begå folkemord, sier Kravik.

Det er usikkerheten om dette siste, altså om folkemord-intensjonen, som gjør at Norge mener at spørsmålet best lar seg belyse av ICJ.

– Så det er ikke sånn at vi prinsipielt mener at Norge ikke kan gjøre seg opp en mening om andre stater begår folkemord. Men vi er er reelt usikre på om Israel begår et folkemord?

– Ja, vi mener Den internasjonale domstolen (ICJ) har de beste forutsetninger for å ta stilling i dette spørsmålet.

Kravik svarer videre avkreftende på om de statene som har konkludert, har handlet i strid med folkerettens system.

– Nei, på ingen måte, sier han.

I 1996 konkluderte daværende utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap) med at folkemordet i Rwanda nettopp var et folkemord to år før Rwanda-domstolen kom til det samme. Det var et «glassklart» folkemord, forklarer Kravik.

Han legger til at regjeringen har vært blant de aller tydeligste på at Israel begår alvorlige folkerettsbrudd i Gaza, også internasjonale forbrytelser.

– At vi ikke har omtalt handlingene som folkemord, endrer ikke dette. Sivilbefolkningen på Gaza opplever et levende helvete, og Israel er ansvarlige. Det er det avgjørende, uavhengig av hvilken rettslig merkelapp man setter på dette.

Norge forholder seg til Israel som om landet begår folkemord

Alle stater som har ratifisert folkemordkonvensjonen, er forpliktet til å forhindre at andre stater begår folkemord. Den uavhengige undersøkelseskommisjonen for Palestina, opprettet av FNs menneskerettighetsråd, fastslår i sin rapport at forpliktelsen gjelder uavhengig av domstolene:

«Selv i fravær av en uttrykkelig kjennelse fra ICJ har alle stater en plikt til å vurdere om folkemordkonvensjonen har vært eller kan bli brutt».

Norge har siden ICJ kom med en midlertidig uttalelse i fjor, ment at det er «overhengende fare» for folkemord. Norge forholder seg derfor til Israel som om landet begår et folkemord,sier Kravik.

– Men Norge gjør ikke det kanskje mest grunnleggende, nemlig å si at det er et folkemord. Vil ikke det å si det offentlig være et viktig tiltak for å motvirke folkemordet, hvis det er det det er?

– Jeg ser logikken i det. Men det kan også slå begge veier. Hvis retten kommer til at dette ikke er et folkemord, kan det bli fort bli fremstilt som en total frikjennelse av Israel, enda det er klart at Israel begår krigsforbrytelser og andre svært alvorlige folkerettsbrudd.

– Er Norge enig med FNs undersøkelseskommisjon om at en intensjon om folkemord kan utledes fra handlinger?

– Ja, det legger vi til grunn. For alle internasjonale forbrytelser er det slik. Men å fastslå et motiv basert på faktiske handlinger, noe som er påkrevet her, er alt annet enn enkelt. Og en domstol med full bevistilgang har langt bedre forutsetninger enn oss til å foreta denne vurderingen.

– Andre stater, som Brasil, har gitt uttalelser til ICJ om hvordan de tolker disse
spørsmålene, vil Norge gjøre det?

– Det er noe regjeringen vurderer.

Israels ambassade i Oslo har ikke besvart Aftenpostens henvendelse om denne saken.