Regjeringen endrer exitskatten

• Gjør endringer i exitskatten 

  Kjetil Magne Sørenes og Arnhild Aass Kristiansen

  Regjeringen innfører den mye omdiskuterte exitskatten, som de tidligere har varslet. Men de gjør noen endringer, noe DN var først til å melde.

  Også Aftenposten får dette bekreftet.

  Den såkalte exitskatten, eller utflyttingsskatten, er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skattyter flytter ut av landet.

  Det vakte store reaksjoner i finansmiljøene da regjeringen i mars varslet at de ville innføre skatten, med virkning fra dagen etter. Samtidig sendte de forslaget om den nye skatten, på høring. 

  Aftenposten får bekreftet at beløpsgrensen for å omfattes av skatt økes fra 500.000 kroner i forslaget opp til 3 millioner kroner.

  Skatten må betales senest tolv år etter at en person har flyttet fra Norge. Målet er å hindre at store verdier tas ut av landet uten at de skattes av.

Siste innlegg

• Kjetil Magne Sørenes og Sigrid Gausen

  Nå

  Regjeringen innrømmer: Når ikke 2030-mål innen 2040.

  To kilder forteller Aftenposten at regjeringen skriver i budsjettforslaget at Norge ikke ligger an til å nå klimamålene våre 2030 – heller ikke innen 2040.

  Stortinget har vedtatt at Norge skal kutte sine utslipp med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

  – Jeg står på at det er mulig å nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss innen 2030. Det er krevende, men vi skal klare det, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG i mai i fjor.

• Andreas Brattåker Støyva

  11 min

  Frp om Vedums skattelette: – Talljuks

  Mandag morgen sa finansminister Vedum til NRK at dersom du tjener 700.000 kroner, så vil du med regjeringens budsjettforslag få 4800 kroner lavere inntektsskatt.

  Men skattetabellen i statsbudsjettet viser noe annet:

  Tjener du 700.000 kroner, betaler du 400 kr mindre i inntektsskatt i året.

  Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi (Frp), reagerer kraftig.

  – Hvis dette medfører riktighet, har Vedum bløffet folk. Dette fremstår som talljuks, og bidrar til lite annet enn å lure vanlige folk som nå trenger reelle skatte- og avgiftslettelser, sier Limi til VG.

• Kutter flypassasjeravgift fra 85 til 60 kroner

  

  Enkeltreiser til Europa og Norge vil få 25 kroner mindre i avgift neste år, ifølge budsjettforslaget. Foto: Javad Parsa / NTB

  Regjeringen vil kutte flypassasjeravgiften for reiser til Norge og Europa med 29 prosent.

  Det kommer frem av avgiftsopplegget i budsjettforslaget, som regjeringen la ut ved en feil og deretter fjernet i forrige uke.

  Flypassasjeravgiften er todelt, og det er den såkalte «lave satsen» som foreslås redusert i forslaget til statsbudsjettet for neste år.

  Den lave satsen gjelder på alle reiser til steder i Norge eller Europa, og er i dag på 85 kroner pr. passasjer.

  Neste år foreslår regjeringen å sette den ned til 60 kroner, melder NTB.

• Arnhild Aass Kristiansen

  28 min

  Laveste prosentvise uttak fra Oljefondet siden 2007

  Regjeringen venter å bruke 2,5 prosent av Oljefondet neste år. Ikke siden 2007 har uttaksprosenten vært lavere. Da var den 2,4 prosent.

  I 2018 og 2008 var den også 2,5 prosent. Men bortsett fra neste år og disse tre årene i fortid har uttaket i alle år med handlingsregelen vært høyere enn neste års plan regnet som prosent av Oljefondet.

  Målt i rene kroner er oljepengebruken den høyeste noensinne.

  Uttaksprosenten blir lav neste år fordi fondet har steget med over 3000 milliarder kroner bare siden årsskiftet.

  Statsbudsjettets utgifter neste år vil trolig ligge i overkant av 2000 milliarder kroner.

  Kjernen i handlingsregelen er å bruke 3 prosent av anslått verdi av fondet ved inngangen til budsjettåret.

  Dette er i samsvar med langsiktig forventet reell avkastning. Men Finansdepartementet vurderer hvert år uttaket i forhold til hva norsk økonomi tåler av ekstra pengebruk på statsbudsjettet.

• NHO: Ikke et budsjett for å få ned renten

  

  NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier regjeringens forslag til statsbudsjett er ekspansivt og gjør jobben til Norges Bank om å sette ned renta vanskeligere. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

  Regjeringens budsjettforslag gir ikke et bidrag til å få ned renten, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

  Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 460 milliarder kroner i neste års budsjett. I NHO er reaksjonen på nøkkeltallene som ble lagt frem mandag morgen, at den rødgrønne regjeringen ikke gjør Norges Banks jobb noe enklere.

  – Budsjettet bidrar til å gi mer fart i økonomien, sier sjeføkonom Øystein Dørum til NTB.

  – Dette er et litt mer ekspansivt opplegg enn det Norges Bank hadde sett for seg. Og Norges Bank varslet tre til fire rentekutt neste år. Jeg skal ikke avlyse noen av dem, men et mer ekspansivt budsjettopplegg gjør Norges Banks jobb litt vanskeligere, sier Dørum.

• Andreas Brattåker Støyva

  09:21

  Tidenes største oljepengebruk

  Regjeringen legger opp til økt oljepengebruk i 2025: 460,1 mrd. kroner. Det er tidenes største oljepengeuttak i kroner, ifølge E24.

  Økonomer mener oljepengebruken vil gjøre det enda vanskeligere for Norges Bank å kutte renten før nyttår.

  – Dette budsjettet vil ikke «rock the boat» med tanke på renten. Men det vil gjøre det vanskeligere å kutte renten i desember, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank til DN.

• Kjetil Magne Sørenes og Sigrid Guasen

  09:14

  Regjeringen kutter skattene med 15.5 milliarder

  

  Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger mandag fram statsbudsjettet for 2025. Foto: Dan P. Neegaard

  Aftenposten erfarer at de samlede skattekuttene i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg summerer seg til 9,2 milliarder kroner neste år.

  Dette er den bokførte verdien, altså virkningen direkte på 2025-budsjettet. Den påløpte effekten er et skattekutt på 15,5 milliarder kroner.

  Samtidig heter det i budsjettet at "full innfaset" beløper endringene seg til 17,5 milliarder kroner. Dette er summen av nye skatte- og avgiftsendringer (5,5 milliarder) i budsjettet og virkningen av å fjerne den midlertid

• Bensinavgiftene foreslås økt

  

  Relativt sett blir det billigere med bensin neste år, siden avgiftene øker mindre enn prisveksten. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

  Regjeringen vil øke CO₂-avgiften på bensin med 53 øre pr. liter. Samtidig kuttes veibruksavgiften på bensin med 46 øre. I sum blir det en økning på 7 øre.

  Økningen er mindre enn den anslåtte prisveksten, som er beregnet til 3 prosent neste år. Dermed vil det relativt sett bli billigere med bensin med det nye avgiftsopplegget.

  I sum øker bensinavgiftene med 0,95 prosent, i forslaget til statsbudsjett for 2025.

  Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgiften på bensin fra 2,72 kroner pr. liter til 3,25 kroner pr. liter.

  Samtidig vil regjeringen kutte veibruksavgiften på bensin fra 4,62 kroner pr. liter til 4,16 kroner pr. liter.

  Parallelt kutter regjeringen i en annen avgift for bileiere, nemlig avgiften på trafikkforsikring for personbiler og varebiler. Den går ned med 1,22 kroner i døgnet, noe som betyr et avgiftskutt på 445 kroner i løpet av året.

• Ekspert: Skattekutt ikke verdt bryet

  

  Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges handelshøyskole, mener regjeringen bruker for mye oljepenger i neste års budsjett. Foto: Marit Hommedal / NTB

  Med tanke på å få ned renten, burde statsbudsjettet for neste år vært strammere, mener økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten.

  – Det er ingen katastrofe, men det hjelper ikke med å få ned renten. Budsjettet kunne med fordel vært enda strammere, sier han.

  Regjeringen vil bruke 460,1 milliarder oljekroner i statsbudsjettet.

  Grytten, som er professor i økonomisk historie på Norges Handelshøyskole, mener at regjeringen burde lagt seg på et mer moderat nivå.

  Han påpeker at det er en viss omfordeling i budsjettet, men at det er marginalt. Han viser blant annet til skattekuttene for dem som tjener under millionen, som professoren mener «ikke var verdt bryet».

• Arnhild Aass Kristiansen

  08:51

  Økonom sår tvil om rentekutt i mars

  Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank mener oljepengebruken det er lagt opp til i statsbudsjettet, kan gjøre det mindre sannsynlig at renten vil bli satt ned i mars, som Norges Bank har signalisert de legger opp til.

  – I sum er det ganske kraftig oljepengebruk og ganske ekspansiv finanspolitikk, sier Martinsen.

• Vedum gir mer gass enn Norges Bank ventet

  Hvis bruken av oljepenger i prosent av fastlandets økonomi øker i budsjettåret, betyr det at budsjettet bidrar til å øke farten i økonomien.

  For neste år anslår Finansdepartementet at denne andelen øker med 0,5 prosentenheter.

  Vedum gir gass. Fartsøkningen Vedum står for er større enn Norges Bank legger til grunn i sin ferske renteprognose for neste år.

  Banken legger til grunn at andelen øker med 0,3 prosentenheter neste år. I Norges Banks prognose ligger det inn tre-fire rentekutt neste år.

  Spørsmålet blir da om Vedum setter rentekuttene i fare ved å gi mer gass enn Norges Bank venter.

  I år øker andelen med 0,7 prosentenheter.

• Andreas Brattåker Støyva

  08:32

  Høyre er bekymret

  – Regjeringen åpner pengekranen i en tid hvor de fleste advarer mot å gjøre nettopp det, skriver finanspolitisk talsperson og 2. nestleder i Høyre, Tina Bru.

  Hennes største bekymring er at regjeringen nok en gang bruker for mye av pengene på offentlig forbruk, istedenfor tiltak som kan gi Norge flere bein å stå på fremover.

  – I verste fall kan vendepunktet regjeringen har lovet oss bli utsatt igjen.

  Hun mener Støre-regjeringen med pengebruken «påfører folk regninger vi kommer til å ha problemer med å betale i årene fremover».

• 17,5 milliarder lavere skatter og avgifter neste år

  Til NRK sier finansminister Vedum at skatter og avgifter vil bli kuttet med i alt 17, 5 milliarder kroner i år. Dette vil blant annet inkludere bortfall av den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger, kutt i momssatsen fra 25 til 15 prosent på det kommunale gebyret for vann og avløp og lettelser i inntektsskatten.

• Vedum venter at økonomien vokser med 2,3 prosent

  Regjeringen anslag er at veksten i norsk fastlandsøkonomi vil øke neste år, til 2,3 prosent fra 0,7 prosent i år, skriver E24.

  I statsbudsjettet blir det lagt til grunn at prisveksten blir på tre prosent neste år, et tall som ble kjent allerede før helgen etter en budsjett-glipp.

  Regjeringen legger seg dermed noe lavere enn SSB og Norges Bank, som har anslått en prisvekst på henholdsvis 3,3 og 3,2 prosent i året som kommer.

  Ledigheten er ventet å fortsatt være på et lavt nivå. Regjeringen anslår at den vil stige til 2,2 prosent i 2025 fra 2,0 prosent i år, ifølge prognosene.

• Andreas Brattåker Støyva

  07:25

  Slik blir budsjettdagen

  Klokken 08.00: Enkelte nøkkeltall fra budsjettforslaget legges frem. Disse inkluderer anslagene for BNP, oljepengebruken, arbeidsledigheten og prisveksten.

  Klokken 10.00: Statsbudsjettet legges frem

  Klokken 12.30: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møter pressen.

• Andreas Brattåker Støyva

  07:03

  Øker avgiften på snus, vin og sukker

  Snus får en avgiftsøkning på 3,1 prosent, ifølge NTB. Det tilsvarer en økning på 3,01 kroner pr. 100 gram.

  Sigaretter får en avgiftsøkning på 2,9 prosent. Det tilsvarer en økning på 9,14 kroner pr. 100 gram.

  Alkoholholdig drikke fra 4,7 til og med 22 prosent får en avgiftsøkning på 2,9 prosent pr. liter.

  Sukkeravgiften økes med 0,28 kroner kiloen, til 9,46 kroner. Sukkeravgiften gjelder en rekke sukkerholdige produkter.

  Regjeringen venter en prisvekst på 3 prosent neste år. Hvis avgiftene øker med omtrent like mye, betyr det at de er reelt sett uendret. Med forslaget vil dette være tilfellet for snus, sigaretter og alkohol.

• Skattekutt for de som tjener under 1 mill.

  – Med dette budsjettet vil inntektsskatten din gå litt ned om du tjener under 1 million kroner, sier Vedum til NRK.

  Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil endringene de foreslår for inntektsskatten merkes slik:

  • Tjener du 700.000 kroner vil du med budsjettet få 4 800 kroner lavere inntektsskatt. Det er usikkert om dette er neste år, eller sammenlignet med nivået under Solberg-regjeringen.

  • Tjener du 200.000 kroner vil du få rundt 10.000 kroner lavere inntektsskatt sammenlignet med nivå under Solberg-regjeringen. Ifølge en tidligere lekkasje til E24 er skattekuttet være på opptil 3.600 kroner for denne gruppen.

  • Tjener du nesten 1 million kroner kan du få noen hundrelapper i lettelse på inntektsskatten, ifølge Vedum.

  • De som tjener over 1 million kroner kan måtte betale noe mer i skatt, sier han.

  Ifølge finansministeren vil regjeringen da totalt kutte 10,5 milliarder kroner sammenlignet med da Støre-regjeringen tok over i 2021.