Rederne har tallfestet utslipp fra egne skip. – En lang vei foran oss.

For første gang er utslippet fra den norske utenriksflåten blitt tallfestet. Det bekrefter nok en gang: Skipsfarten har en lang vei å gå.

Norsk skipsfart består av en rekke ulike fartøytyper. LNG-tankskipet Arctic Princess frakter naturgass fra Melkøya utenfor Hammerfest til Kontinentet. Foto: Ole Magnus Rapp

Det samlede utslippstallet for skipene til medlemmene i Norges Rederiforbund har ikke blitt utarbeidet – før nå. Tallene kommer frem i Rederiforbundets siste konjunkturrapport, som legges frem onsdag.

Utregningen er gjort i samarbeid med klassifiseringsselskapet DNV og viser at flåten i 2023 hadde et utslipp på 23,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Tallet forteller ikke alt. Rederier som driver kystfrakt og innenriksferger er ikke medlemmer av Rederiforbundet, og utslippene fra disse kommer i tillegg.

Mest utslipp utenfor Norge

Samtidig gir tallene et bildet på hvor utslippene finner sted – og Norges andel av dem. 80 prosent av utslippene fra norsk skipsfart skjer utenfor Norges grenser.

Totalt står den norske utenriksflåten for om lag tre prosent av den internasjonale skipsfartens totale utslipp.

– Tallene viser at Norge vil vinne på å ta en enda mer aktiv rolle i omstillingen av internasjonal skipsfart.

Det sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Sakte fart mot utslippsfri flåte

Det er store utslipp fra utenriksflåten. Til sammenligning er det totale CO₂-utslippet i Norge på knapt 50 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Men Rederiforbundet skryter av at flåten er på rett vei. Skipene har forbedret utslippsintensiteten med 25 prosent siden 2008.

Forbundet viser også til at norske redere har bygget 10 prosent av de rundt 2000 skipene i verden som i dag går på lavutslippsdrivstoff.

Ni av ti redere oppgir at de planlegger å bygge skip med teknologi som er klar for klimanøytrale løsninger.

– Men selv med en av de mest energieffektive flåtene i verden, og med en høy andel av skipene som går på alternative drivstoff, har vi en lang vei foran oss for å møte våre mål om klimanøytralitet, sier Solberg.

Ifølge Solberg er manglende betalingsvilje i markedet – samt usikkerhet knyttet til teknologiske løsninger – de største barrierene.

– Dersom vi skal lykkes i å øke tempoet i omstillingen, vil det stilles store krav til en politikk som sikrer at markedet selv driver omstillingen frem gjennom etterspørsel etter klimanøytrale løsninger, mener han.

Økte inntekter – økt trussel

Økonomisk peker pilene oppover, samlet sett. Inntektene til rederiene organisert i Norges Rederiforbund økte med 10 prosent i fjor.

Men tallene spriker mellom fartøygruppene. Inntektsveksten skyldes i all hovedsak en betydelig omsetningsvekst blant offshorerederiene.

Selv om inntektene øker, og det er forventninger til et godt 2024, er det også mørke skyer på horisonten.

Administrerende direktør Harald Solberg legger onsdag frem Rederiforbundets konjunkturrapport. Foto: Vidar Ruud / NTB

Skipsfarten påvirkes av internasjonale konflikter, og dette slår spesielt ut i Midtøsten. I desember anbefalte Rederiforbundet sine medlemmer om å unngå seilas gjennom Rødehavet.

Den sjiamuslimske Houthie-bevegelsen, med base i Jemen, har de siste månedene gått til angrep mot skip med tilknytning til Israel eller med kurs for Israel. Men også andre skip er blitt angrepet.

– Dette er helt uakseptabelt og utgjør en trussel mot sjøfolkene som jobber om bord på skipene, mot globale forsyningslinjer og en regelstyrt verden, sier Solberg.