Realboligprisene har gått ned de siste årene. – Skaper noen problemer.

2 weeks ago 10



Realboligprisene har gått ned de siste årene. – Skaper noen problemer, sier Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen.

At realboligprisene faktisk synker er ikke udelt positivt, mener Eiendom Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

– Bolig er ikke dyrere nå enn det var i starten av 2017. Det er et ganske interessant poeng, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

På grunn av moderat nominell boligprisutvikling i 2022 og 2023 har boliger faktisk blitt billigere, viser tallene fra bransjeforeningen.

Høy samtidig lønnsvekst og inflasjon er hovedårsaken. RealboligpriseneRealboligpriseneDe nominelle boligprisene justert for inflasjon. begynte først å stige under pandemien for så å falle da inflasjonen steg ut av pandemien våren 2022.

På landsbasis steg boligprisene med 0,5 prosent i 2023. Samtidig fikk nordmenn et lønnsoppgjør på 5,2 prosent, mens årsveksten for inflasjonen endte på 5,5 prosent.

Les på E24+

Får alle 5,2 prosent lønnsvekst? Nei!

– Selv om mange opplever det som dyrere så stemmer det faktisk ikke. Vi har hatt en nedgang i realboligprisene de siste par årene, sier Lauridsen.

Press på nye boliger

Funnet skal presenteres på Eiendom Norge-konferansen tirsdag, hvor blant andre sentralbanksjef Ida Wolden Bache deltar.

De skal svare på spørsmål som hvor boligmarkedet er på vei, hva som skjer med renten og om vi finner veien ut av boligbyggekrisen.

At realboligprisene faktisk synker, er ikke udelt positivt for det sistnevnte, mener Lauridsen.

Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Gjeldsveksten ligger i øyeblikket under inflasjonen, sånn at realgjeldsveksten er negativ. Både inflasjonen og lønnsutviklingen er høyere nå enn gjeldsveksten.

Dermed synker også gjelden som andel av disponibel inntekt. Men på den annen side:

– Det største problemet er jo at når byggekostnadene løper fra boligprisene, så havner man i en situasjon hvor det er fryktelig vanskelig for alle nyboligprosjekter.

– Vi har på mange måter egentlig har fått en situasjon, i alle fall i deler av Norge, hvor det er sånn at en ferdigstilt bolig blir mindre verdt ved ferdigstillelse enn kostnadene var ved å føre den opp.

Det er dårlig nytt for en allerede hardt presset nyboligbransje.

Boligprodusentene presenterte i forrige uke tallene for nyboligsalget i mars. Det var ikke en friskmelding.

Igangsetting av nyboligprosjekter økte med 4 prosent sammenlignet med første kvartal 2023. Oppgangen kommer fra et lavt nivå, ettersom igangsettingen falt med 63 prosent i første kvartal 2023.

– I SSBs nasjonalbudsjett, som går tilbake til 1978, har vi ikke sett et så kraftig fall i boliginvesteringer som vi ser i øyeblikket. Det illustrerer hvor dramatisk det er.

– Det er større enn finans- og bankkrisen. Mest sannsynlig skal vi tilbake til andre verdenskrig for å finne tilsvarende fall, men de dataene har vi ikke, sier Lauridsen.

Foto: Eiendom Norge

– Formidabel krise

I januar presenterte meglerforeningen, sammen med Eiendomsverdi AS, den såkalte sykepleierindeksensykepleierindeksenIndeksen forsøker å svare på hvordan muligheten er for å bli boligeier for de som står utenfor markedet. Den måler hvor stor andel av omsatte boliger en singel sykepleier med gjennomsnittlig sykepleierlønn kan få finansiering til å kjøpe i et utvalg norske byer. for 2023.

Indeksen viste at den relativt flate boligprisutviklingen har styrket muligheten til å komme inn på boligmarkedet for en sykepleier med gjennomsnittsinntekt.

På landsbasis har en singel sykepleier nå råd til 31,6 prosent av boligene, ifølge indeksen.

Likevel steg boligprisene med 0,9 prosent i mars, noe som ga en sterk oppgang på 0,6 prosent sesongjustert. Dermed har prisene steget 5,9 prosent nominelt så langt i 2024.

Les også

Seniorøkonom: – Ikke gitt at det blir noe rentekutt i år

– Men en myk landing i boligprisene, ja, det er nok tilfelle i det lange perspektivet, selv om vi får denne kortvarige runden på grunn av den manglende boligbyggingen de nærmeste årene, som vil slå helt forskjellig ut i ulike delmarkeder.

Lauridsen tror 2026 blir året med kraftigst prisoppgang.

– Vi vil se en veldig sterk vekst i 2026, med 2027 på annenplass og 2025 på tredje, på grunn av den svake tilbudssiden. Og så kan rekkefølgen på årene bli litt endret avhengig av når rentenedsettelsene kommer.

– Men krisen i boligbyggingen er formidabel, sier han.

Read Entire Article