Reagerer på vinter-fenomen: – Sykeliggjøring

Vinteren er i anmarsj. Dagene blir kaldere, kortere og mørkere. 

Det er tyngre å komme seg opp om morgenen, og neste sommer føles en evighet unna.

Kjenner du deg igjen? 

Du er ikke alene. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) lider nemlig 5 til 10 prosent av oss av vinterdepresjon. 

Lege Torkil Færø mener det er særlig to grunner til at mange sliter, og kommer med flere råd til å takle det han mener er et reelt problem.

Men det er ikke alle som kjøper forklaringen. 

Skeptisk 

FORSKER: Timothy John Brennen, professor i kognitiv- og nevropsykologi. Foto: Universitetet i Oslo

Tim Brennen, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), har forsket på effekten årstidene har på mennesker. 

Han er skeptisk til at vinterdepresjon i det hele tatt finnes.

– Jeg flyttet til Tromsø og fikk beskjed om at jeg kom til å bli deprimert om vinteren, men det skjedde ikke. Da fikk jeg lyst til å undersøke det nærmere, forteller Brennen. 

I en av studiene deltok hundre personer i Tromsø. De ble testet på om de var mentalt mer årvåkne om sommeren enn om vinteren, ettersom det er et av de målbare symptomene på depresjon.

– Vi fant ingen store sesongforskjeller i hvor raskt de responderte, hvor oppmerksomme de var eller hvor god hukommelse de hadde. På noen tester var resultatene faktisk litt bedre om vinteren, sier han.

De siste årene er det gjennomført flere store folkehelsestudier som tilbakeviser påstanden om sesongvariasjoner i depresjon. 

En av dem ble gjort i 2016 av psykologiprofessoren Steven LoBello og kolleger ved Auburn University i USA. 

De målte depresjonssymptomer hos mer enn 34.000 mennesker og fant ingen økning i depresjon i vintermånedene, ikke engang for de som var klinisk deprimerte. 

– Sollys er avgjørende

LEGE: Torkil Færø er allmenn- og legevaktlege, forfatter og fotograf. Foto: Agnes Mogstad / TV 2

Lege Torkil Færø mener derimot at vinterdepresjon er reelt, og at mange nordmenn sliter i de mørkeste månedene av året.

– En stor del av befolkningen beskriver at de føler seg mer deprimert om vinteren. Det handler både om døgnrytme og mangel på sol, sier han.

Færø mener sollys er avgjørende for både kropp og sinn, og at fraværet av det kan få katastrofale konsekvenser for helsen.

– Det kan blant annet føre til lavere produksjon av hormonene serotonin (som påvirker humør) og melatonin (som regulerer tretthet). Mangel på sterkt dagslys svekker kroppens døgnrytme, sier han.

Kan øke risikoen

– I tillegg utløser sollys endorfiner, som virker smertestillende og humørfremmende. I Norge, og særlig i nordlige deler av landet, er det nærmest fraværende i vintermånedene.

Legen forklarer at sollys bidrar til å stimulere cellenes kraftverk – mitokondriene – til å produsere mer energi, og at spesielt hjernen er avhengig av effektive mitokondrier. 

– Mangelen på sollys gjør oss i dårligere fysiologisk stand, og er årsaken til at flere blir syke og dør om vinteren enn om sommeren, sier han.

– Depresjon, inkludert vinterdepresjon, kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom dramatisk.

Klare råd

Færø mener de viktigste rådene er å eksponere seg mest mulig for lys og sol, blant annet ved å utnytte timene med dagslys, sitte nær et vindu når man er innendørs, og reise til sørligere strøk om man har mulighet.

– Dagslyslamper om morgenen kan også være nyttig for å regulere døgnrytmen, særlig hvis du bor i et område med lite naturlig dagslys, sier han.

Legen understreker at det både finnes studier som tyder på at vinterdepresjon er reelt og ikke reelt, men at det har lite å si for deg og meg: 

– Det kommer jo an på om du selv føler deg dårligere vinterstid, og om de tiltakene som finnes, hjelper deg. 

«Fremkaller lidelser»

Professor Tim Brennen sier det er naturlig at vinteren føles tyngre enn sommermånedene. 

Han mener likevel at det ikke har noe med depresjon å gjøre. 

– Vinteren byr på trafikkorker og is på veiene. Vi måker snø, har på oss mye klær og tråkker i søledammer. Ja, det er irriterende og kjipt, men vi må ikke blande små svingninger i humør med noe langt mer alvorlig, sier han.

SLAPS: Vær og vind kan gjøre det meste tyngre om vinteren. Illustrasjonsfoto. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Ifølge forskeren er problemet med tidligere studier at de er blitt gjennomført på en måte som «fremkaller lidelser», ved å nevne vinterdepresjon eller nedstemthet i rekrutteringsinformasjonen.

– De rekrutterer folk basert på forventningen om å ha vinterdepresjon. Det er som å spørre «liker du tennis, så meld deg på denne studien», og deretter konkludere med at 80 prosent av befolkningen liker tennis.

Han synes mediene i stor grad holder liv i myten ved å skrive de samme artiklene hvert år, om symptomene på vinterdepresjon og hva man kan gjøre med det.

– Vi er i en epoke hvor det går an å sykeliggjøre det meste, sier han.

– Drukner i tallene

Brennen er enig i at sollys er viktig for å regulere kroppens naturlige døgnrytme, som igjen kan påvirke hvordan vi føler oss. 

Samtidig er det knapt med bevis for at lysterapi i vintermånedene skal hjelpe mot depresjon, sier han.

– Hvis det gjør at du føler deg bedre, at du setter deg ned foran lampen og finner en ro, så vær så god. Det jeg er skeptisk til, er tallene som sier at hundretusener av nordmenn skal ha vinterdepresjon. De som faktisk har en alvorlig lidelse, drukner i disse tallene.

DEPRESJON: Psykisk helse må tas på alvor, men været har ikke nødvendigvis skylda, mener forskeren. Illustrasjonsbilde. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Professoren peker på at man heller ikke i selvmordsstatistikken finner tegn til at årstid er en viktig faktor. I 2023 var september måneden med høyest antall selvmord, etterfulgt av november og august.

– Dersom det er sant at mange flere blir deprimert om vinteren, skulle man tro det gjenspeilet seg i denne statistikken, sier han.

– Hovedbudskapet mitt er at det ikke er noen forskjell mellom depresjon om vinteren og andre deler av året. Det må tas på høyeste alvor, men rådene må være de samme - uavhengig av årstid.