1 week ago
12
Politiadvokater i Oslo ble bedt om å henlegge bedragerisaker, til tross for at gjerningspersonen var kjent. Oppsiktsvekkende, mener lederen for Stortingets justiskomité.
Publisert 31.07.2025 06:07 Sist oppdatert 44 minutter siden
Til tross for at kapasiteten var sprengt, fikk påtalejurister i Oslo politidistrikt beskjed om å bruke andre henleggelsesgrunner enn nettopp kapasitet, der det var mulig.
Mandag denne uka omtalte TV 2 en intern instruks fra politiinspektør Renate Myhre Medby i form av en epost sendt i november 2022.
Her skriver hun hvilke saker som skal prioriteres og bortprioriteres i løpet av de ukene som fulgte.
Vinning og bedrageri
I eposten ble politiadvokatene i de geografiske driftsenhetene Enhet øst og Enhet vest i oslopolitiet bedt om å henlegge følgende saker:
- Vinningslovbrudd med ukjent gjerningsperson.
- Vinningslovbrudd med kjent gjerningsperson, men som ikke har oppklaringspotensial.
- Bedragerier over nettet med ukjent gjerningsperson, på inntil 500.000 kroner.
- Bedragerier over nettet med kjent gjerningsperson, på inntil 200.000 kroner og med uaktsomhet fra fornærmede.
I eposten er det tydelig at politiets kapasitet er den store utfordringen. Likevel skriver politiinspektør Medby to ganger at politiadvokatene skal unngå bruk av kapasitetshenleggelser «der det er mulig».
Hun oppfordrer heller til å finne andre passende henleggelseskoder.
– Pynter på tall
Praksisen vekker reaksjoner hos Helge André Njåstad (Frp), leder i justiskomiteen på Stortinget.
Han kaller saken oppsiktsvekkende.
– Det gir en vond smak når politiledelsen pynter på tall framfor å være ærlige om kriminaliteten folk opplever hver dag. Når systemet som skal bekjempe lovbrudd selv trikser med statistikken, svekkes tilliten til hele rettsstaten, sier Njåstad til TV 2.
Oslo politidistrikt kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.
– Det er velkjent at politiet og påtalemyndigheten ikke har tilstrekkelig med ressurser til å etterforske alle straffesaker som anmeldes. Vi må prioritere svært tøft – og prioriterer drap, drapsforsøk, voldtekt, mishandling i nære relasjoner, trusler, hatkriminalitet og annen integritetskrenkende eller samfunnsskadelig kriminalitet, foran andre lovbrudd, sier Per Thomas Omholt, fungerende leder for Felles enhet for påtale i politidistriktet.
– Dekker over problemet
Omholt gjentar det han uttalte til TV 2 mandag, at politiet ikke har anledning til å bruke kapasitetshenleggelser, såfremt ikke rundskriv og overordnede føringer åpner for det.
– Hvis det er kjent gjerningsperson er det meget snever adgang til å henlegge av kapasitetsgrunner, også for mindre alvorlige saker, sier han.
Njåstad omtaler politiets svar i mandagens TV 2-sak som «bortforklaringer» som «ikke står til troende».
– Dette handler ikke om enkeltsaker, men om en kultur der man heller dekker over problemet enn å belyse dem skikkelig slik at offentligheten får vite sannheten, sier han.
Njåstad mener at det rammer både ofrene for kriminaliteten og politifolk «som gjør så godt de kan med altfor lite ressurser».
– Ikke minst svekker det beslutningsgrunnlaget til oss politikere vesentlig, og dermed hindres vi å ta velinformerte avgjørelser, sier han.
– Kronisk underfinansiering
Frp-politikeren peker på regjeringen, og mener at de har satt politiet i en «håpløs ressurssituasjon».
– Når bemanningen er for lav og kapasiteten sprengt, blir konsekvensen at alvorlig kriminalitet blir lagt i en skuff og folk mister tilliten. Dette er et resultat av en kronisk underfinansiering av politi og påtalemyndighet, som regjeringen må svare for, sier Njåstad.
Tirsdag deltok justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) på et møte i Hordaland tingrett i Bergen, der hurtigspor for ungdomskriminelle var tema.
Foreholdt med kritikken fra justiskomiteens leder, svarer hun:
– Det som er viktig, er at politiet har ressurser nok til løse sitt samfunnsoppdrag. Det å oppdage, oppklare og iretteføre kriminalitet er helt sentralt. Ap-regjeringen skal sørge for at politiet har de rammene som må til, men når det gjelder enkeltsaker, er det politiet selv som må svare, sier Aas-Hansen.
Hun mener at Frps påstand om en håpløs ressurssituasjon i politiet, ikke stemmer.
– Politiets budsjett er styrket med 5400 millioner kroner, vi har økt opptaket på Politihøgskolen og fått på plass en kraftig satsing både mot kriminelle nettverk, og mot barne- og ungdomskriminalitet. Dette gir resultater, sier Aas-Hansen.
English (US) ·