Putins veddemål

5 hours ago 1

«Spår russisk kollaps».

Det er bare én av mange overskrifter de siste årene, bygget på et narrativ om at Russland står på randen av sammenbrudd, kvelt av konsekvensene og sanksjonene etter krigen de selv startet i Ukraina.

For etter fullskalainvasjonen i 2022 slo Vesten hardt til med historisk omfattende straffetiltak mot landet.

Hvordan står egentlig økonomien til i Russland etter tre år med krig?

Ganske bra, hevder tre russere VG har snakket med. «Ikke veldig bra, men en kollaps er lite sannsynlig i nær fremtid», konstaterer en Russland-forsker.

De utfordrer bildet som lenge har sirkulert i Vesten, at kollapsen bare er et spørsmål om tid.

Vladimir Putin

Donald Trump skrev nylig på sin egen plattform: «Putin og Russland har STORE økonomiske problemer.»

I Moskva humrer 33 år gamle Oleg av uttalelsen.

– Alle har problemer. Men vi får i hvert fall ikke økonomisk hjelp fra andre land slik Ukraina gjør, sier Oleg i et videointervju.

Han er sjef i et byggfirma og ønsker å vise frem landet og den økonomiske situasjonen til VG.

I en videosamtale viser han innsiden av en dagligvarebutikk der hyllene bugner av varer – også fra selskaper som offentlig har lovet å trekke seg ut av landet: Coca-Cola, Heineken, Heinz.

Etter fullskalainvasjonen slo Vesten til med de strengeste sanksjonene noen stormakt noensinne har blitt utsatt for.

Forbud mot kjøp av avansert teknologi, maskindeler og iPhoner.
Frys av sentralbankens valutareserver og utestengelse fra Swift-systemet.
Drastiske restriksjoner på olje og gass – selve livsnerven i økonomien.
Konfiskering av eiendeler til toppledere og oligarker.

Målet var klart: å knekke den russiske økonomien og tvinge Kreml til å stagge krigen.

Men det har ikke skjedd. Ennå.

Russland-forsker Julie Helseth Udal hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) bruker arbeidstiden sin på å dykke ned i russiske økonomitall.

– Ja, fremtidsutsiktene svekkes, og veksten i 2025 ser ut til å bli mye lavere enn de siste to årene, særlig på grunn av fallende oljepriser, lav arbeidsledighet og manglende kapasitet på russiske fabrikker.

Sier hun og fortsetter:

– Men vi må ikke undervurdere den russiske økonomiens utholdenhet, sier hun.

Hun viser til at Russland i dag bruker 8,6 prosent av BNP på militæret og krigen i Ukraina. Ukraina bruker til sammenligning hele 27 prosent.

– Der går det virkelig dårlig. De er helt avhengige av vestlig støtte. Uten den har de ingen sjanse, understreker Udal.

Julie Helseth Udal

Russland-forsker hos FFI

Hun sier at det har vært kommentatorer og analyser som har hevdet at den russiske økonomien snart vil kollapse.

– Men det er ikke det vi har sett, i tallene vi ser på, sier Russland-forskeren.

I en omfattende artikkel om økonomien i Russland i New York Times, tegnes det et bilde av at Vladimir Putins veddemål er at den russiske økonomien i det lange løp vil utkonkurrere Ukrainas økonomi.

Dermed vil de kunne vinne utmattelseskrigen og være bedre stilt i potensielle fredsforhandlinger og forhandlinger om territorium.

I en tale denne uken i Sotsji snakket Putin om at de hadde tatt grep for å gjøre økonomien «mer moderne» og at de skulle øke produktiviteten, selv om han erkjente at de også har hatt økonomiske utfordringer.

– Men alt dette gir oss grunn til å tro at vi har passert den vanskeligste fasen, sa Putin.

Under krigen mot Ukraina har Putin også strammet grepet på hjemmebane. Kritikere og journalister er blitt fengslet, og ytringsfriheten innskrenket.

VG slipper ikke inn til Russland for å drive uavhengig journalistikk, men en russer VG snakker med digitalt, ønsker å fortelle om landet sitt.

Han kaller seg Naslet og sier at den økonomiske situasjonen for ham og hans venner er blitt bedre. Han jobber med kryptovaluta og har startet tre selskaper, oppgir han.

– Alt dere hører er propaganda, sier han.

– Vi har fått gratis legemidler, lønnene har gått opp og velferdsprogrammene er blitt bedre, hevder han.

Og følger opp:

– Krigen påvirker oss ikke, sier han og sender VG en video:

Klikk på symbolet til høyre for lyd

Sanksjonene var ment å kneble den russiske økonomien, men russiske myndigheter har klart å omgå dette. Teknologi, iPhoner og deler kjøpes i andre land og fraktes inn til Russland gjennom mellomfolk i land som Tyrkia, Kina, Emiratene og Armenia.

Olje og gass har Russland klart å selge til India og Kina, også gjennom en stor skyggeflåte av handelsskip.

– Vi merker ikke sanksjonene i det hele tatt. Det eneste er at Apple Pay ikke fungerer lenger og prisen på Coca-Cola har gått opp med 20 prosent, sier russiske Oleg på videosamtalen med VG.

Byggefirmaet hans går godt og livet for småbarnsfaren er fint, forteller han.

I en undersøkelse fra Levada-instituttet kommer det frem at 75 prosent av russere støtter Russlands krigføring i Ukraina.

– Vi støtter vår president, sier han.

Men krigen merkes også for vanlige innbyggere slik som Oleg. Han forteller at han har to kompiser som begge har dratt for å krige i Ukraina.

– En ble drept, den andre ble skadet etter to uker.

Han sier at familien etter dødsfallet fikk utbetalt 10 millioner rubler – over en million norske kroner.

Lønnen til soldater som verver seg nå kan være på 35.000 kroner i måneden, over tre ganger så høy som en gjennomsnittslønn i Russland.

For russiske myndigheter har tatt store grep for å hindre sosial uro. I 2022 gjennomførte de en svært upopulær mobilisering av soldater, noe som gjorde at mange unge flyktet fra landet.

De har også rekruttert store mengder fanger til å krige, men strategien de har gått for nå er å betale enorme pengesummer.

Slik reklameres det langs veiene i Russland for å rekruttere soldater:

ANATOLY MALTSEV / EPA – Grafikk: Kyrre Lien / VG

– Det er veldig attraktivt økonomisk å signere kontrakt. Det er snakk om helt sinnssykt mye penger i Russland, sier Russland-forsker Udal.

Nå rekrutterer Russland over 1000 soldater om dagen, noe mer enn Ukraina der mobiliseringen også må bruke tvang for å få soldater inn i rekkene.

– For våre menn handler ikke dette om penger. Lønningene til soldatene våre har riktignok økt, men det er ikke verdt å ofre livet for. For våre menn er rettferdighet og å beskytte sine egne enda viktigere enn penger.

Det sier Elena Sokolova, presseoffiser i den internasjonale soldatgruppen Pjatnashka på melding til VG.

De kriger for Russland, og er av ukrainske myndigheter blitt beskyldt for krigsforbrytelser.

– Selv under sanksjoner stagnerer ikke Russlands økonomi. Vi ser en vekst, sier hun.

Men det er også mange risikomomenter i Russlands økonomi. Faller oljeprisen drastisk, eller at sanksjonene strammes til ytterligere, vil det kunne gjøre store utslag.

Flere forskere peker på at Russlands utholdenhet hviler på kortsiktige grep. Myndighetene har tappet av oljefondet, tatt opp statsgjeld, økt skatter og hentet inn ekstra utbytte fra statseide selskaper.

Ifølge Russland-forsker Julie Helseth Udal ved FFI har dette gitt en midlertidig kunstig vekst drevet av krigsutgifter – en vekst som trolig ville vært negativ uten krigen.

– Det er ikke positivt for økonomien og ikke bærekraftig over tid. På sikt betyr det at befolkning og sivile sektorer nedprioriteres. Konsekvensene øker med krigens varighet, sier hun.

Men enn så lenge durer de på:

Russland har også tatt store grep for å skalere opp våpenproduksjonen.

Det autoritære landet har bygd opp nye og store våpenfabrikker, der de blant annet masseproduserer eksplosive droner som sendes inn mot Ukraina. Vesten sliter med å holde tritt.

Nærmest daglig tar slike droner sivile liv i Ukraina, og sprer voldsomt med frykt, slik VG dokumenterte tidligere i høst gjennom en omfattende reise hos den ukrainske sivilbefolkningen.

Ukrainske myndigheter mener at Russland nå produserer 2700 slike «Shahed»-droner om dagen.

I russiske medier har de publisert bilder fra innsiden av produksjonen på Alabuga-fabrikken:

President Vladimir Putin har brukt all sin makt i den russiske staten for å vinne krigen, og omstrukturert militæret og økonomien med et eneste mål: å knuse Ukraina. Han har kraftig økt militærutgiftene til 40 prosent av det føderale budsjettet, estimerer FFI.

I fjor produserte russisk industri mer enn 1,3 millioner artillerigranater, opp fra 250 000 i 2022, ifølge The Royal United Services Institute.

Produksjonen av Iskander-missiler, et av Russlands viktigste våpen mot Ukraina, ble nesten tredoblet i fjor til 700.

Dette skjer samtidig som Russland rykker frem på slagmarken, og våpenhvileforhandlingene har gått i stampe.

– Folk i Russland rapporterer at de opplever at det økonomisk går bedre enn før 2022. Vi skulle jo ønske at de gikk ut i gatene og protesterte mot krigen og fikk veltet regimet, men sånn er det jo ikke, sier Udal.

– De som bærer kostnaden av krigen vil i økende grad være befolkningen og næringslivet. Russland ødelegger for seg selv.

Kyrre Lien