De to kvinnene som var gravlagt i Osebergskipet hadde fått med seg en overdådighet av tekstiler i graven.
Men de 1200 år gamle unike teppene er herjet med av gravplyndrere og presset sammen under tonnevis med jord.
Tilbake står vel 80 skjøre fragmenter som antyder rike og mangfoldige historier vi ikke fullt har klart å tyde.
Kunstig intelligens gir nå nytt håp om at vi kan få tydeligere svar på hva de små bitene egentlig viser.
- Det finnes over 30.000 vrak langs norskekysten. Møt de som har gjort karriere av å jakte på historie og gull.
«Show-off» med magiske hester
Marianne Vedeler peker på et av de bedre bevarte delene, et skjørt, smalt stykke delikat tøy.
– Her ser vi en dame i denne prosesjonen. Hun har en rød kappe, en hvit flette og et eller annet rart hvitt på hodet. Nedenfor henne ser vi bakparten på en hest og en ganske fin vogn, beskriver professoren.
Og hestene akkurat her er kjempesvære og overdimensjonerte.
– Det kan ha mange grunner, men hesten er et viktig og magisk dyr i vikingtiden.
Trolig ble teppene hengt opp for å pynte opp til høytidelige anledninger, som en slags «show-off», forklarer Vedeler.
– Men også for å fortelle samfunnets store historier. Det er derfor vi synes det er viktig å komme bunns i: Hva slags historier er dette egentlig?
De skjøre tekstilfragmentene fra Osebergskipet har trollbundet henne i mange år. Og så historiene da, de som skjuler seg bak de ulike delene.
– Det er en kjempetrigger, selvsagt!
- Fant 1000 år gammel samisk boplass: Nå jobber arkeologene mot klokka
Hokus, pokus, kunstig intelligens?
Men ikke bare er stoffbitene skjøre. Tidens tann har smuldret opp store deler som mangler mellom de etterlatte bitene.
Det er her kunstig intelligens (KI) kommer inn.
– I utgangspunktet hadde vi sett for oss at vi skulle få et program som nesten gjorde dette av seg selv, sier Vedeler om drømmen om at KI skulle kunne avsløre det fullstendige bildet.
– Det lar seg ikke gjøre. Og det skjønner vi også.
Men KI kan brukes til å fortelle hvilke fragmenter som hører sammen, ifølge forsker Davit Gigilashvili.
Ved NTNU Gjøvik har forskere utviklet en programvare der arkeologene kan laste inn fotografier av fragmentene, og pusle dem sammen på et virtuelt lerret. Litt som et digitalt puslespill.
– Arkeologene tror det er minst tre ulike objekter, men vi vet ikke helt hvilket fragment som tilhører hva. Jeg håper vi vil ha minst ti fragmenter der vi kan være helt sikre på er del av samme scene og samme objekt.
Drømmen om rekonstruksjon
Tidligere har kunstnere forsøkt seg på det Gigilashvili kaller for fiktive rekonstruksjoner, der de manglende delene er blitt malt inn basert på hva man tror mangler.
– Vil vi noen gang bli i stand til å få det hele bildet av hva teppene faktisk viser?
– Mestparten av informasjonen er mistet for alltid, dessverre.
Gigilashvili sier målet til forskerne er å få så mye informasjon som mulig fra fragmentene de har.
– Så vi får rekonstruksjonen så nært opp til virkeligheten som mulig.
Ny måte å formidle på
I 2027 skal etter planen dørene til det nye Vikingtidsmuseet åpnes.
Tekstilene fra Osebergskipet er en selvsagt del av museet.
Men de eksisterende bitene gir en ikke umiddelbart forståelse av hva en ser på, sånn ved første blikk.
– Derfor trenger vi også kjempegode fotografier og kjempegode tekniske virkemidler for å gi publikum en bedre opplevelse, så de skal skjønne mer av hva de ser. Det håper vi at vi i dette prosjektet kan hjelpe til med, sier Marianne Vedeler.
Publisert 02.10.2024, kl. 12.52