Protester mot endringer i markaloven: – Bygger ned bit for bit

– Vi frykter at det blir en større privatisering av marka. Jo mer som bygges på et uteområde, jo mer mister man av naturen.

På Brennatunet i Sørkedalen i Oslo møter NRK Håkon Eide Gundersen. Han er daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

Her kjempet de i flere år mot bygging av et boligfelt, men tapte.

Nå brytes den skogkledde åssiden opp av boliger med garasjer og velstelte hager.

Gundersen frykter regjeringens forslag til endringer i markaloven vil føre til mer bygging.

– Det er en liberalisering av loven de legger opp til. Dette er en forspilt mulighet til å styrke miljøhensynene i markaloven, sier Gundersen.

Vil gjøre det lettere å bygge

I dag har markaloven et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak.

Regjeringen vil legge til en liste med ting folk likevel kan bygge på hytta eller huset sitt. Dette skal de kunne gjøre uten å søke om tillatelse fra kommunen.

Blant annet vil de tillate å bygge terrasser på opptil 50 m², inntil 5 meter lange levegger og inngrep i terrenget på opptil 1 meter.

Gundersen er redd naturen oppleves mindre tilgjengelig for alle hvis uteområder rundt hytter og hus eser ut.

– Markahytter er fra en tid da hyttene ble laget enkle og små. Det er særpreget.

– Det bør opprettholdes, og det må også Markaloven være med på, understreker han.

Naturvernforbundet er også bekymret for at kommunene og statsforvalteren vil miste oversikt over hva som bygges i marka hvis folk ikke lenger må søke.

– Spiser opp marka vår

Miljøbyråd i Oslo, Marit Vea (V), deler Gundersens bekymringer.

Hun mener det må være lov å gjøre enkle endringer på hytta eller boligen sin, men hvis det påvirker natur og friluftsliv er hun krystallklar.

– Da er det ikke greit at det skjer uten søknad. Så vi er veldig imot disse endringene.

Hun frykter konsekvensene av unntakene ikke blir synlige før lenge etter at de er innført.

– De bygger ned bit for bit. Små biter som nye plattinger og nye murer er inngrep som til slutt spiser opp mer av marka vår.

– Vi må sørge for at friluftslivet fortsetter å være tilgjengelig, også for dem som kommer etter oss, mener byråden.

Vil skrote flere unntak

Da lovendringene var på høring høsten 2024 var flere kritiske. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus mener de kan bryte med formålet til hele loven.

Det er over 4700 boliger og hytter i marka. Hvis mange eiere bruker de nye mulighetene kan avtrykket bli stort.

– Det vil kunne virke privatiserende for utøvelsen av friluftsliv og naturopplevelse, skriver Statsforvalteren.

De ber om at flere av de nye unntakene skrotes. Det samme gjør Oslo kommune og Naturvernforbundet.

Kommunene Nittedal og Ringerike skriver også om like bekymringer i sine høringssvar.

«Unødvendig byråkrati»

Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet skriver i en e-post til NRK at endringene skal gjøre det enklere å forstå og bruke markaloven.

– Vi vil redusere unødvendig byråkrati, men ikke svekke markaloven, understreker Bjørnstad.

– Det skal være lett å gjøre rett.

Hun mener det nå blir tydeligere hva som er forbudt og hva som er tillatt.

– I dag må man lete i lovens forarbeider, tolkningsuttalelser og forvaltningspraksis for å finne ut hva som gjelder.

Hun skriver at de har registrert kritikken mot de nye unntakene, men forsvarer dem.

Senterparti-politikeren mener det de vil tillate er «mindre byggetiltak på og ved eksisterende bygg».

Nå vurderes alle høringssvarene av departementet. De sikter mot å legge fram et endelig lovforslag for Stortinget før påske.