«Prosessene er uredelige og rigget på forhånd»

Først en hjertelig takk for alle tilbakemeldinger etter mitt forrige innlegg her 14. november 2024.

Avdelingssjefen Elisabeth Urstad hadde forventet at det ville komme kritiske røster, og henviser til at de kritiske røstene ville komme på grunn av lang kjørevei. Tror ikke at jeg sa et eneste ord om den lange reiseveien til Kvinesdal.

Hun sier videre at vi må tåle diskusjoner som kommer opp, og håper samtidig på at vi respekterer hverandres roller, og holder oss til faglige argumenter.

Jeg forventer at det i tillegg er et snev av redelighet og faglig forståelse for hva pasientene opplever.

At hun er trygg på at DPS Lister og klinikken for øvrig gjennomfører prosesser som er til det beste for pasientene, og som er i tråd med regelverket betyr lite i denne sammenhengen. Det prøvde jeg å få frem i mitt forrige innlegg. Prosessene er uredelige og rigget på forhånd, - slik at utfallet blir det ledelsen har lagt opp til.

Åpen

Åpen

Avdelingssjefen har ingen fagkompetanse eller personlig behandler kompetanse i psykiatri. Jeg undres over hvordan hun vil forklare prosessene hun gjennomfører til de menneskene som hver eneste dag strever med å velge livet, opplever reaktivering av psykiske traumer eller som frykter for alt og alle på grunn av dype psykodynamiske belastninger, ikke minst tidligere maktovergrep. Hun aner ikke hva det vil si for pasientene å reise enda lenger for å møte til en time. Mange opplever at det er mer enn nok å komme til Farsund med de utfordringene de har. I Farsund har de fleste pasientene imidlertid funnet en trygg havn med kvalifiserte mennesker som VET og KAN det de står i, - så ja her kunne jeg jo godt ha kommentert på reisevei. Tusen takk til alle pasientene som har snakket til meg om dette i kommentarer etter mitt første innlegg. Det er for dere jeg skriver nå.

Fagutvikling skjer på grunn av den enkeltes interesse og engasjement. Verdigrunnlag er det innerste i oss som gjør oss til dem vi er som mennesker. Jo flere som har samme verdigrunnlag, jo mer tror vi på, og jo mer engasjerer vi oss i en felles målsetting.

For dem som arbeider i psykiatrisk poliklinikk i Farsund så er en del av verdigrunnlaget at alle pasientene skal bli tatt i mot, sett, validert, hørt og respektert. Her arbeides det for at pasientene skal få gode tanker om seg selv, anerkjenne og bli kjent med følelsene og tankene sine, og få et godt forhold til kroppen sin. Her arbeides det for at pasientene skal oppleve god livskvalitet, og opphevelse av tunge psykiske belastninger.

Fagkompetanse læres på universiteter/ høyskoler og institutter, men utvikles og formes på bakrommet sammen med de menneskene som oppsøker oss i livets tøffeste utfordringer.

Relasjonskompetansen som innebærer å bli mer respektfull, mer ydmyk, mer lyttende og støttende, mer interessert, mer nær og mer omtenksom, mer ærlig er om mulig enda mer nødvendig for at hjelpen vi skal gi til våre pasienter virkelig skal bli til hjelp.

Disse bakrommene finnes i Farsund. De kan ikke overføres ved å flytte stolene til Kvinesdal. Menneskene som arbeider i disse bakrommene kan nok tvinges/ beordres til å flytte, eller velge å slutte fordi omkostningene blir for høye. Jeg tror personlig ikke at reiseveien til de ansatte er problematisk, men at verdigheten forsvinner fordi de ikke blir validert, hørt og bekreftet og anerkjent for at de faktisk vet hva de snakker om. Dette er kanskje den største mangelvaren i fra toppen og ned.

Nettopp på grunn av denne måten å se på faget på og som jeg her har beskrevet, - så gjør det det svært vanskelig å rettferdiggjøre eller gå for de skinnprosessene som avdelingssjefen og co. setter i gang under en antydning om at de er trygge på hva som er til det beste for våre pasienter.

Hva er det beste for våre pasienter?

I denne ROS ( risiko- og sårbarhetsanalysen) deltar ingen pasienter fra vårt distrikt så langt jeg vet.

Flytting av psykiatrisk poliklinikk i Farsund kommer til å koste liv, men så langt jeg kan forstå er det en sjanse avdlingssjefen og klinikken må ta for å redde økonomien og rekrutteringen. Jeg undres over hvilket argument som er det viktigste? Forventer de å høste ære for at de er så modige at de går for avvikling av psykiatrisk poliklinikk i Farsund.

Ros, ære og forfremmelse får de nok i andre rom enn i de trygge bakrommene i Farsund.

Rekrutteringen til Farsund og fagkompetansen som pr. i dag er i Farsund er godt ivaretatt. Det dokumenterte jeg i mitt forrige innlegg. Siden da har det kommet i hvert fall en ny oppsigelse i Flekkefjord, - bare så det er nevnt.

Er det det store fagmiljøet som ikke kan vente, så må det i himmelens navn også gjelde Flekkefjord? Uavhengig av økonomi. I Flekkefjord er det virkelig røde tall i forhold til et solid fagmiljø. Igjen så nevner jeg at det kanskje er andre motiverende faktorer for å fremme denne nedleggelsen i Farsund.

Kanskje ledelsen burde se på hvordan de best kan ta vare på de fagfolkene de allerede har, ikke minst i Farsund.

De er i fåtall de pasientene som får tilbud om drosje på grunn av sine psykiske belatsninger og utfordringer. Det er også slik at de fleste pasientene ikke har bil eller økonomi eller relasjoner som kan bidra til å bøte på akkurat det med reisevei.

Vi skal være distriktspsykiatri.

Avdelingssjefen sier i avisen lørdag 16. november 2024 at prosjektplanen vil bli ferdigstilt i løpet av kort tid, og som en del av denne prosjektplanen så startes det med risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til ansattforhold/ arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Hadde det vært et snev av redelighet og fagkompetanse, så ville resultatet ha sagt seg selv, eller i beste fall ikke vært nødvendig å sette i gang!

Jeg ønsker å ha en kritisk røst, og ønsker å stå i mellom dem som utøver makt, og de som direkte blir påvirket av denne makten, - ikke minst pasientene.

De har opplevd nok maktmisbruk og opplevelse av verdiløshet. De trenger at noen står i mellom.

Karen E. Spinnangr