Pride, navn, flagg og armbånd

Personlig synes jeg at det burde være en selvfølge at alle mennesker har livets rett å bli akseptert og respektert for den en er. Etter min mening har heller ingen rett til å presse sin livsstil, sine meninger på andre eller i samfunnet for øvrig. Vi må godta at vi har forskjellig etikk og livssyn.

Jeg tenker at det å akseptere og respektere hverandre burde være en bærebjelke i barnehage og skole. Ved å sette av nok timer på ukeplanen der barn/elever lærer å se hverandre, akseptere hverandre, inkludere hverandre, se ulikheter hos hverandre og gi ros for det. Dette vil også forebygge mobbing som mange også utsettes for.

Jeg tror dessverre at det for noen er lett å skjule seg bak ytre symboler, ønske å være lik andre og ikke skille seg ut. Men forandrer det menneskets indre holdninger til andre? Og øker det toleransen for annerledestenkende? Jeg opplever dessverre at de som ønsker å bli vist toleranse ikke selv alltid klarer å vise det de selv ønsker å bli møtt med. Slik blir det unødvendige diskusjoner og polarisering av, noe som vi dessverre stadig blir minnet om i media, og jeg tror ikke at heising av flagg, eller bruk av armbånd er med på å endre medmenneskelige verdier, men dessverre bare stigmatiserer ytterligere.

Jeg stiller meg undrende til at det heter regnbueflagg når det bare er seks farger i flagget. Navnet regnbue ble, ifølge 1. Mos 9. som vår norske kulturarv bygger på, brukt da Gud valgte å inngå en pakt med menneskene. Ved å se regnbuen skulle vi minnes om at jorden aldri mer skulle oversvømmes. I regnbuen er det 7 farger. Rødt, oransje, gul, grønt, blått, indigo og fiolett.

Jeg heiser ikke Pride-flagg eller går med armbånd, fordi jeg tror det vi viser av holdninger og ytringer i hverdagen er viktigere. Ingen har rett til å si at jeg er intolerant for det. Jeg heiser det norske flagget med stolthet og ønsker at vi som nasjon kan samles under det.