Fædrelandsvennens kommentar med overskriften «Menneskeverd og likeverd er ikke politikk» (28.06) formidler et budskap det er lett å si seg enig i.
Men det blir straks vanskeligere og uverdig når kritikk av Pride-ideologi blir koblet til terror, hat og hærverk.
Vi i Industri- og Næringspartiet (INP) støtter fullt ut LHBT+-personers rett til å leve frie, verdige liv – uten trusler, trakassering eller diskriminering. Vi anerkjenner deres verdi som foreldre, partnere og samfunnsborgere. Det er ikke der uenigheten ligger. Men når man legger alt fra hærverk til saklig kritikk i samme kategori, snevres det offentlige ordskiftet inn på en måte som ikke tjener demokratiet.
Foreldre som spør hva barna lærer i barnehagen og på skolen om kjønn og seksualitet, bør møtes med respekt
Foreldre som spør hva barna lærer i barnehagen og på skolen om kjønn og seksualitet, bør møtes med respekt – ikke mistenkeliggjøring. Å sette spørsmål ved regnbueflagging i skolegården betyr ikke at man er intolerant. Det betyr at man ønsker klarhet i hva som formidles, til hvem – og hvorfor. Det er fullt mulig å støtte homofiles rettigheter, og samtidig være uenig i at treåringer skal læres opp i begreper som «skeivt blikk» og «kjønnsmangfold». Å si nei til dette er ikke diskriminering – det er ansvar.
Pride handler i dag om mer enn kjærlighet og inkludering. Det handler også om en ideologisk forståelse av kjønn, seksualitet og familie som ikke er politisk nøytral – og som ikke alle har samme syn på og deler. Når offentlige institusjoner aktivt markerer Pride, tar de i realiteten et politisk standpunkt. Da må det være lov å mene noe annet – uten å bli mistenkeliggjort for å hate. Å si at skolen skal være en «nøytral grunn» er ikke et angrep på mangfold. Det er et ønske om å skjerme barn fra politisk aktivisme i tidlig alder. I Pride-debatten er det lett å glemme en gruppe: barna. De har ikke noen stemme i dette, ingen forutsetning til å forstå dybden i hva dette egentlig er. Likevel må de leve med de voksnes valg. Når barnehager innfører Pride-markeringer, eksponeres barn for et komplekst ideologisk rammeverk de ikke har forutsetninger for å forstå.
Det at foreldre ikke ukritisk vil eksponere sine barn for dette, men ønsker ro og klarhet i barns oppvekst er ikke ekstremt. Det er naturlig. Det er voksent.
I et modent demokrati må ytringsfrihet og respekt gå begge veier. Hvis all kritikk av Pride slås sammen med hatkriminalitet, polariserer vi samfunnet. Da skyves mange inn i taushet – ikke fordi de hater, men fordi de ikke vil stemples.
Vi trenger en debatt der også uenighet får plass. Å utfordre Pride-bevegelsens symbolske monopol i skolen er ikke å fornekte noens menneskeverd. Det er å insistere på mangfold – også i meninger.
INP vil stå opp for både ytringsfrihet og menneskeverd. Vi ønsker et samfunn der frihetsparaden og ytringsfrihetens parade kan marsjere side om side. Da må vi tåle kritiske spørsmål. Da må vi møte hverandre med åpne ører – ikke raske merkelapper. Menneskeverd er ikke politikk. Men Pride er det. Og politikk må tåle politisk uenighet. Hvis ikke, er det ikke verdibasert fellesskap vi bygger – men stilltiende konformitet. ________________________________________
Menneskeverd og likeverd er ikke «politikk»
De glemte Bibelversene...
Åpen
Kjære Blågestad
Åpen
Er én av tre sørlendinger mot menneskeverd, Blågestad?
Åpen