Presset mot naturen i Rogaland er ekstremt

DEBATT: Rogalandsnaturen er under et stort press og de siste årene er dette presset blitt større.

Vi står i en naturkrise, klimakrise og miljøkrise på en og samme tid. Foto: Shutterstock

Rogaland er mangfoldig og unik, et Norge i miniatyr, fra høyfjell, til daler, fjorder, kystlynghei, våtmark og hav. Alle med unike økosystem. Men naturen er under press.

Dessverre lever historieløsheten i beste i velgående; det glemmes at Rogaland allerede har ofret enorme arealer med natur til det ene industrieventyret etter det andre. Store arealer i høyfjellet er ofret til vannkraften, vi har få urørte vassdrag igjen. Vindkraften har tatt store arealer. Her i fylket vil vi være best på alt, helst på en gang, for alt haster.

Vi skal bygge gruver, store infrastrukturprosjekter, steinbrudd, ammoniakkfabrikker, mer vind- og vannkraft, for det trenger vi og Europa akutt. I tillegg må vi ha de største datasentrene. Mer havbruk, kraftkabler, i tillegg til at tradisjonelt jordbruk skal vike for utbygging av boliger og industri på matjord.

Tre kriser samtidig

Vi står i en naturkrise, klimakrise og miljøkrise på en og samme tid. Løsningene handler ofte om å omstille samfunnet på en måte som forbruker natur. Vi har politikere i dag som mener vi må ofre natur for å redde klima, ved å bygge mer kraftproduksjon i naturen til datasentre og hydrogenfabrikker, som på sin side skal være «klimavennlig».

At økosystemer sliter i fjorder og vassdrag, at villreinens beiteområder forsvinner, og at natur raseres i et tempo og omfang vi aldri har opplevd før, virker å være bensin på bålet. Jo mer natur vi ofrer, jo mindre virker det som at den gjenværende naturen er verdt, ergo kan vi ofre enda mer. Stadig nye prosjekter dukker opp, men også gamle gjenopplives.

Et eksempel er Statkraft, av alle selskap, som nå fører omkamp om konsesjon til bygging av vindkraft på Moifjellet i Bjerkreim. Konsesjonen som for få år siden fikk sitt avslag nettopp av hensyn til naturen. Presset mot naturen er ekstremt.

Fra sør til nord i fylket vårt er det utallige prosjekter som alle baseres på å utnytte og rasere naturen gratis. Prosjektene er visst nok veldig lønnsomme. Ikke for samfunnet, nødvendigvis. Men for de opportunistiske investorene som gis fritt leide av dagens politiske flertall i Stortinget. Gjerne etter utstrakt bruk av kynisk lobbyisme og manglende konsekvensutredninger.

Kystlynghei og vindturbiner

NRK og andre medier har over de siste årene dokumentert det storstilte naturtapet og den tilfeldige og lite demokratiske saksbehandlingen som ligger bak. Taperne er oss alle, også våre etterkommere, som aldri får oppleve å plukke blåskjell i Ryfylkefjordene, fiske villaks i Frafjord, eller se flokker med villrein i Suldalsheiene.

Kystlynghei skal i fremtiden forbindes med vindturbiner, som ifølge dagens regjering «tjener landet vel». Fjordene skal være med oppdrettsanlegg i sjøen, hvor sjøbunnen er dekket med lurv. Frie fossefall ser vi på film.

I Naturvernforbundet jobber vi for vern av natur. I Norge har vi 48 nasjonalparker, spredt utover alle landets fylker, utenom Rogaland. Vi trenger mer vern av natur, vi burde hatt minst tre nasjonalparker i Rogaland.