Presseetisk unntakstilstand rammer kongefamilien

<-BERNT OLUFSEN

tidligere ansvarlig redaktør i VG

Politietterforskningen mot Marius Borg Høiby rammer Norges kongefamilie hardt.

Så hardt at kronprinsens bonussønn i denne sammenheng blir en offentlig person og gjenstand for medieomtale som går ut over pressens etiske regelverk.

Vi kan godt si at det hersker en presseetisk unntakstilstand. Personer som siktes for vold i nære relasjoner, stjeler scootere og fester i kokainrus, risikerer vanligvis ikke å bli identifisert i tusentalls medieoppslag.

Ei heller jaget av pressefolk fra bar til bar Italia.

For kronprinsesse Mette-Marits sønn er situasjonen en annen. Naturlig nok. Men selv her finnes det grenser for hva som ligger innenfor god presseskikk.

Rekken av journalistiske dilemmaer og problemstillinger er i ferd med å bli så lang at vi snart befinner oss i et månedslangt presseetisk seminar.

I mange år har medlemmer av vår kongelige familie påberopt beskyttelse av privatlivets fred når det gjelder handlinger og forhold som ligger utenfor kongehusets offisielle program.

Norges viktigste familie har flere ganger henvendt seg til Pressens Faglige Utvalg når den mener seg krenket og forfulgt av medier.

Foto: Cornelius Poppe / POOL / external

Dronning Sonja gikk langt da hun i et møte med Oslos redaktører for mer enn 30 år siden advarte mot at Haakon kunne frasi seg tronfølgerrollen hvis mediene trådte ham for nær i kjærlighetslivet.

Hva hadde skjedd hvis så ble tilfelle? Ville søsterens inntreden som tronarving betydd slutten for det norske monarkiet?

Hendelsene på Skaugum og i Geiranger må ha gjort august til en mareritt-måned for vårt aldrende kongepar.

I lys av alt dette var det merkelig at familien tilsynelatende bevisst lot prins Sverre Magnus fremstå i offentligheten, hånd i hånd med en 17 år gammel kjæreste.

Marius ble et familiemedlem og en offentlig person fra det øyeblikk hvor Dronningen krøp ned på gulvet og lekte med ham foran isbjørnhodet på Kongsseteren i beste sendetid.

Det var da også helt naturlig at gutten ble tatt inn i familievarmen.

Hør VG-podkasten «Krimpodden».

Mette-Marit kalte på privatlivets fred da sønnen fylte 20 år, men Marius torpederte selv denne bønnen da han oppsøkte et glamorøst kjendisliv.

Dessuten var han allerede et privilegert medlem av den kongelige familie – selv uten apanasje og tittel av prins.

Vær varsom-plakaten setter grenser for identifisering av lovbrytere, særlig på et tidlig stadium av etterforskningen eller når omtalen kan føre til urimelig belastning for tredjeperson.

Men når kongefamilien rammes av saken vil det foreligge et berettiget informasjonsbehov i befolkningen, slik regelverket krever av identifisering.

I dette tilfelle har dessuten personens identitet klar relevans for de forhold som omtales – altså krisetilstanden i den kongelige familie.

Vær varsom-plakaten inneholder også bestemmelser om kildekritikk og aktsomhet ved publisering av dokumentasjon som er gitt av kilder mot betaling.

Redaktørstyrte medier skal heller ikke misbruke de berørtes følelser, manglende medieerfaring eller sviktende dømmekraft.

Man skal vise respekt for involverte personers privatliv og unngå omtale som fører til forhåndsdømming.

Hør VG-podkasten «Mediebobler».

I denne saken er det åtte problemstillinger som vekker interessante diskusjoner mellom kolleger i mediene:

1. Publisering av informasjon hentet fra sosiale medier

Verifiserte opplysninger fra sosiale medier må kunne publiseres dersom de har direkte relevans for saken. Dette gjelder utsagn fra tidligere kjærester og ikke minst opplysningen om kronprinsessens samtale med offeret.

Festbildene fra sosiale medier som er gjengitt i tysk presse, ble ikke opprinnelig publisert i norske medier. Kanskje litt spekulativt å gjengi dem som faksimiler fra tyske medier, siden Marius Borg Høiby ikke har offisielle oppgaver.

Kongefamilien er likevel Norges ansikt utad, og faksimilene dokumenterer dermed krisen som den befinner seg i.

2. Publisering av bilder fra åstedet

Bildene har stor dokumentasjonsverdi og beskriver handlingens ødeleggelse, og må kunne publiseres.

Jeg tviler ikke på at Se og Hør har betalt klekkelig for disse eksklusive bildene. Betaling for bilder er dessuten en ganske vanlig omgåelse av Vær Varsom-plakatens regler om sjekkheftejournalistikk.

3. Publisering av lydopptak i VG og Aftenposten fra telefonsamtale mellom offer og gjerningsmann

Opptakene har stor dokumentasjonsverdi og beskriver voldsutøvelsen. Opptaket inneholder dessuten trusler som har relevans for saken.

Dokumentasjonsverdien av et hensynsfullt redigert opptak er dessuten høyere enn ved transkribert tekstversjon.

Her er jeg uenig med journalistikkprofessor Svein Brurås som overfor Aftenposten karakteriserer denne publiseringen som unødvendig.

4. «Snikfotografering»

Se og Hørs dokumentasjon av gjerningsmannens møte med sitt offer på Skaugum var slett ikke «snikfotografering».

Publiseringen var dokumentasjon av et møte med direkte tilknytning til saken, og som kan ha betydning for etterforskningen.

5. Bar-bildene fra Italia

Se og Hør og Dagbladet krysset trolig en presseetisk grense ved publiseringen av bar-bildene fra Italia.

Det var ikke noe urettmessig ved oppholdet i Italia, og barbesøkene har ingen opplagt relevans til straffesaken.

Kanskje var det også en urettmessig krenkelse av privatlivets fred, med referanse til Caroline-dommen fra EMD.

FÅR REFS: Finansavisens eier og redaktør Trygve Hegnar. Foto: Lars Martin Hunstad / VG

6. Invitasjonen til milliardær-arvingens bryllup i Italia

Opplysningen om bryllupsinvitasjonen som angivelig ble trukket tilbake, kan muligens være en følge av straffesaken, men kan vanskelig sies å ha direkte relevans til etterforskningen.

Hensynet til den totale belastning og privatlivets fred påkaller kanskje et behov for tilbakeholdenhet her?

7. Urimelige personkarakteristikker

Vær varsom-plakaten inneholder en tydelig bestemmelse om at begreper som kan virke stigmatiserende skal unngås i omtalen.

Som redaktør begår Trygve Hegnar her et klart brudd på god presseskikk når han i en lederartikkel omtaler Marius Borg Høiby som «psykoen».

8. Hensynet til den totale belastning

Det er et viktig prinsipp i presseetikken at redaksjonene legger vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Det er nå publisert et par tusen innslag og artikler om etterforskningen av Marius Borg Høiby og det påhviler den enkelte redaktør et klart ansvar for å ta hensyn til den totale belastning som all medieomtalen medfører.

Dette er en krevende øvelse for den enkelte redaktør, men dekningen kan nå ha nådd et omfang som tilsier en mer nøktern vurdering av hva som strengt tatt trenger offentlighetens flomlys. Etterforskningen og eventuell behandling i rettsapparatet må fortsatt dekkes.

Eksperter innen psykologi, som har forsket på virkningene av mediedrev, advarer mot skadevirkninger.

Det skal være mulig å reise seg etter en straffesak med massiv omtale i våre redaktørstyrte medier.