Donald Trump smilte over britenes smiger, smisking og kongelig prakt. Symbolsk nok måtte helikopteret hans nødlande på vei til flyplassen.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
For kanskje ble det for mye av det gode?
I to hele dager til ende ble Trump og hans Melania feiret og hedret på en måte som vi knapt har sett før.
Både i det ærverdige Windsor Castle - som ble påbegynt av Wilhelm Erobreren i 1070 - og på statsministerens landsted Chequers ble alle anstrengelser gjort for å sjarmere den amerikanske presidenten.
Det så ut til å virke.
Kong Harald og dronning Margrethe er de to eneste statslederne som tidligere har fått statsbesøk i Storbritannia mer enn én gang.
Trump er den første valgte lederen som blir den æren til del.
Det var tydelig at han likte det. Pressekonferansen med statsminister Keir Starmer etterpå lød - i hvert fall nesten - som en hver pressekonferanse etter et slikt besøk.
Da kong Charles og dronning Camilla innbød til stor bankett i Windsor Castle, innrømmet Trump at forholdet mellom USA og Storbritannia er så spesielt at ordet «spesielt» knapt yter rettferdighet.
Men om Storbritannia klarte å påvirke USAs politikk i Midtøsten eller i Ukraina med pomp og prakt? Nei, det vil neppe utgjøre noen forskjell. Donald Trump vil alltid gjøre det som han mener er riktig for Amerika, uansett hva hans venner måtte mene.
Trump sa at han var skuffet over sin tidligere kompis Vladimir Putin og virket nesten oppgitt over hvor vanskelig det er å få til fred i Ukraina. Men han trakk fram et viktig poeng da han sa at oljeprisen kan få Putin til å avslutte krigen. Derfor er han skuffet over de landene som fortsatt kjøper olje av russerne.
Når det gjelder Gaza, var Trump stort sett bare opptatt av at de israelske gislene må frigis - og fastslo at han og britene var uenige når det gjelder å anerkjenne Palestina.
Da journalistene kom inn på Jeffrey Epstein, som er Trumps mest trøblete tema på hjemmebane, lot han spørsmålet elegant gå over til sin venn statsminister Starmer. Heller ikke temaet ytringsfrihet ga de overskriftene som mediene på plass hadde håpet på.
Kort sagt: Det var en Trump som svarte ganske så normalt på de fleste spørsmål. At han rakket ned på sin forgjenger Joe Biden i annenhver setning, er noe som vi for lengst har vennet oss til.
Donald Trump og Keir Starmer er faktisk ulike som det er mulig. Ta for eksempel at USAs president elsker McDonald’s-mat, mens Starmer er tidligere vegetarianer, som nå også spiser fisk. Briten er tidligere menneskerettighetsadvokat, Trump er først og fremst forretningsmann.
Men det kunne neppe ha gått bedre for den britiske statsministeren, som ellers sliter med forferdelige tall på meningsmålingene.
En pakke med amerikanske investeringer på drøyt 2.000 milliarder kroner i Storbritannia kan kanskje heve populariteten noe. Og en dom fra president Trump om at statsministeren er en tøff forhandler. Skjønt - mange briter vil nok mene at Starmer smisket for mye og var på litt for god fot med den omdiskuterte amerikanske presidenten.
Han skal likevel ha for forsøket. Med god hjelp av kong Charles og dronning Camilla, som serverte konjakk fra 1912. Hva skjedde da? Trumps mor ble født i Skottland.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.