Politiets samfunnsoppdrag er større enn etterforskning alene

DEBATT: Visepolitimester Gøril Våland løfter i sin kronikk fram et viktig budskap: Politiet trenger dyktige, motiverte og kompetente etterforskere. Det er et budskap mange av oss i politiet stiller oss bak. Samtidig må vi passe oss for å gjøre etterforskningen til den fremste representanten for politirollen.

Politiet må fungere i alle ledd. Da må også belastningene og risikoen for de som står i front, tas på fullt alvor, skriver Erlend R. Bjørnestad (t.v.) Bildet er tatt i en annen sammenheng i 2021. Foto: Jarle Aasland

Politioppdraget er bredere enn som så. Uten et sterkt, robust og tilstedeværende operativt politi, svekkes hele grunnlaget for både etterforskning, forebygging og rettssikkerhet.

Under press, med høy risiko

Der etterforskeren jobber med å forstå hva som har skjedd, er det operativt politi som møter det som faktisk skjer. Når en ungdom truer med kniv på en skole, når partnervold utspiller seg bak en lukket dør, eller når noen varsler skudd i nabolaget, er det ikke et analyseverktøy eller en strategiplan som sendes – det er politipatruljen. Det er menneskene i bilen, med vest og våpen, og med ansvar for å vurdere, avverge og handle i sanntid.

Det er lett å glemme – men operativt politiarbeid innebærer fysisk fare, psykiske belastninger og et stadig krav om beslutninger med potensielt livsavgjørende konsekvenser. Dette gjør noe med folk.

Vi ser stadig flere kolleger som sliter med søvnproblemer, stress, utbrenthet og symptomer på PTSD. I vårt politidistrikt har vi hatt flere dramatiske hendelser de siste årene, to av dem med dødelig utgang. Og vi ser at den totale belastningen – lange vakter, høyt arbeidspress, manglende ressurser og dårlig bemanning – tapper operativt politi for kapasitet og motivasjon. Det er ikke bærekraftig.

Ungdomskriminaliteten – et varsko vi må ta på alvor

Samtidig ser vi utviklingstrekk i samfunnet som må få større plass i debatten. Ungdomskriminaliteten endrer seg. Miljøene blir tøffere, volden grovere, og truslene mer sammensatte. Politiet rapporterer nå om svært unge personer i både volds-, trussel- og ranssaker. Bak disse ungdommene står det ofte eldre bakmenn, kriminelle nettverk og økonomiske motiver. Dette er ikke småkriminalitet. Det er begynnelsen på en kriminell løpebane.

Forebygging er viktig – men det er ikke alt som kan avverges. Vi trenger umiddelbar operativ tilstedeværelse, etterretning og kontinuitet i håndteringen av disse miljøene. Hvis vi ikke klarer å gripe inn tidlig og kraftfullt, risikerer vi at hele lokalsamfunn preges av utrygghet og mistillit. Inntil nylig var det vanlig å snakke om svenske tilstander, situasjonen i dag kan bedre beskrives som nordiske tilstander.

Trusselbildet i dag er i rask endring. Vi står overfor såkalte hybride trusler – sammensatte utfordringer der det ikke alltid er klart hva som er kriminalitet, hva som er påvirkning, og hva som er nasjonal sikkerhet. Det kan handle om organisert kriminalitet, cyberangrep, ekstremisme, sosial manipulering eller spredning av falsk informasjon.

Disse truslene krever en ny type beredskap. Det er ikke nok med gode rapporter og strategier – vi må ha operative ressurser som kan identifisere, varsle og håndtere disse truslene tidlig. Og vi trenger et politi som forstår hvordan etterretning, operativ evne og analyse må virke sammen.

Etterretning som grunnmur

Skal politiet lykkes med å være i forkant, må vi satse tungt på etterretning – som en integrert del av politiets arbeid. Det gjelder like mye for operativt politi som for etterforskning. De som møter kriminaliteten i gata, må også forstå trender, miljøer og sårbarheter – og samtidig dele den kunnskapen tilbake til analyse- og beslutningsleddet.

Men god etterretning forutsetter nærhet til praksis. Du kan ikke skrive deg til en god situasjonsforståelse. Du må ha støvlene i bakken. Du må ha vært der, sett det, kjent på trykket. Derfor må vi styrke også det operative politiet – det er der pulsen til samfunnet kjennes.

Et velfungerende politi er avhengig av et samspill mellom ulike roller: etterforsker, forebygger, operativt mannskap, analytiker, jurist. Det ene feltet kan ikke løftes isolert uten at det får konsekvenser for helheten.

Vi støtter visepolitimesterens ønske om å gi etterforskning høyere status. Vi må også satse på beredskap, respons og operativ styrke. Det er i frontlinjen at politiet først og fremst møter befolkningen – og det er der tryggheten skapes eller svekkes.

La oss derfor være enige om én ting: Politiet må fungere i alle ledd. Da må også belastningene og risikoen for de som står i front, tas på fullt alvor.