Kortversjonen
- Juliane Snekkestads bistandsadvokat har bedt politiet kalle inn kronprinsessen til avhør i straffesaken mot Marius Borg Høiby.
- Oslo-politiet sier at de har utredet grensene for hvilke etterforskningsskritt de han gjennomføre overfor medlemmer av kongehuset.
- Eksperter mener Mette-Marit ikke har spesiell status som hindrer avhør, men at hun som mor ikke har vitneplikt.
Tidligere denne uken ble det kjent at Juliane Snekkestads bistandsadvokat, Petter J. Grødem, har bedt politiet kalle inn kronprinsessen til avhør i straffesaken mot hennes sønn, Marius Borg Høiby (27).
– Det er ingen tvil om at hun kan nekte å forklare seg, men jeg mener at jussen ikke står i veien for at politiet kan be om hennes forklaring. Etter mitt skjønn kan politiet kalle henne inn til avhør, så får hun ta stilling til om hun vil forklare seg eller ikke, skriver Grødem i en e-post til VG.
Kort tid etter at saken sprakk på sensommeren, kom det frem at Mette-Marit kontaktet sønnens ekskjæreste etter voldshendelsen mot henne.
Onsdag avslørte VG at kronprinsessen skal ha varslet sønnen om at han skulle pågripes før politiet kontaktet ham.
Deretter skal Mette-Marit ha tatt seg til sønnens hus og ryddet, for så å kjøre ham utenfor de kongelige portene slik at politiet kunne pågripe ham.
Flere har reagert på kronprinsessens handlinger, blant andre VGs kommentator Astrid Meland.
– Har utredet grensene
Norges grunnlov gir medlemmer av kongehuset visse særrettigheter, og meningene har vært delte om også inngiftede medlemmer har immunitet.
Eksperter VG har snakket med i denne saken mener imidlertid at Mette-Marit ikke har en spesiell kongelig status som hindrer avhør.
VG har stilt Oslo politidistrikt en rekke spørsmål om eventuelle juridiske problemstillinger grunnloven har skapt i denne saken.
Politiadvokat Andreas Kruszewski har sendt følgende samlesvar på e-post:
– Det er straffeprosessloven som setter rammene for en politietterforskning. I Høiby-saken er siktede i familie med medlemmer av kongehuset, og det har derfor vært naturlig for politiet også å vurdere om vi er avgrenset fra å gjennomføre enkelte etterforskningsskritt på grunn av Grunnlovens bestemmelser.
Politiadvokaten har ikke ønsket å svare på hva politiet konkluderte med i utredningen.
– Vi vurderer begjæringen fra bistandsadvokaten. Spørsmålene rundt dette må vi komme tilbake til, skriver Kruszewski.
På spørsmål om det er riktig forstått at politiet har sjekket om medlemmer av kongehuset kan avhøres, svarer politiadvokaten:
– Det er riktig at politiet har utredet grensene i å kunne gjennomføre ulike etterforskningsskritt overfor medlemmer av kongehuset.
Særrettigheter
Advokat Bernt Heiberg leder Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Han sier det kun er den regjerende monarken som har absolutt immunitet
.– Men de kongelige prinser og prinsesser har visse særrettigheter
etter grunnloven.Dersom en kongelig prins eller prinsesse
skulle tiltales for en straffbar handling, er det ifølge loven «kongen» som skal avgjøre hvem som skal dømme dem.Heiberg mener dette må forstås som «Kongen i statsråd» – altså regjeringen – og ikke kongen personlig.
– I et slikt tilfelle vil det være vanskelig å se for seg at regjeringen hadde besluttet at saken skulle behandles av noen andre enn av de alminnelige domstolene.
Han sier Høiby ikke omfattes av denne paragrafen, og får støtte fra jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.
– For Marius Borg Høiby kan politiet handle som i alle andre etterforskninger.
– Ingen spesiell status
Politiet kan også kalle inn alle i kongefamilien – foruten kongen – til avhør som alle andre borgere, mener Heiberg.
– Kronprinsesse Mette-Marit har ingen spesiell status etter Grunnloven og kan både avhøres som del av etterforskningen og innkalles som vitne i en eventuell straffesak, sier Holmøyvik.
Men i Høiby-saken vil det kunne være andre lover som har innvirkning på nettopp dette.
Selv om politiet kan innkalle hvem som helst til avhør, har ikke nære familiemedlemmer vitneplikt
.– Det betyr at hvis de ikke vil forklare seg, så trenger de ikke å forklare seg for domstolen heller. Men dette er et valg den enkelte selv må ta. Dersom familiemedlemmet vil forklare seg, så står de fritt til å gjøre dette, sier advokat Heiberg.
– Hvorfor er det slik?
– Det er en grunntanke om respekt for familien. Man skal ikke måtte pålegge foreldre å vitne mot sitt barn.
Ransaking
Høibys søsken og foreldre vil derfor ikke ha vitneplikt dersom etterforskningen fører til en rettssak.
– Vil kronprins Haakon, som stefar for Høiby, være fratatt vitneplikt i en straffesak mot Høiby?
– Etter mitt syn må steforeldre anses som «like nær besvogrede» som «slektninger i rett nedadstigende linje» og er dermed unntatt vitneplikt. Kronprins Haakon vil derfor ikke ha noen vitneplikt i en straffesak mot Høiby.
Heiberg sier han ikke klarer å se at politiet har noen konstitusjonelle problemstillinger i forbindelse med Høiby-etterforskningen.
– Kan politiet ransake som de vil på kongelige eiendommer som Skaugum?
– Jeg klarer ikke å se at det er noe i veien for å ransake på en kongelig eiendom i en straffesak, så lenge det ikke er kongen som er anklaget for å ha gjort noe galt. Ransaking krever imidlertid at vilkårene etter straffeprosessloven for å ransake er oppfylt.
Jusprofessor Hølmøyvik er enig:
– Marius Borg Høiby er en vanlig person og politiet kan i utgangspunktet ransake boligen hans om de vanlige vilkårene i straffeprosessloven er oppfylt.
For ordens skyld: Heiberg jobber i Elden advokatfirma og er kollega av John Christian Elden – som er bistandsadvokat for en av de fornærmede i saken mot Marius Borg Høiby.