2 weeks ago
23
Polititopp i Innlandet:
Politiet refser innsatsen til barnevernet og barnevernsinstitusjoner og kommer med oppsiktsvekkende opplysninger om hva de opplever under bistandoppdrag.
Publisert 17.04.2024 11:43
– Det er viktig at voksne som ser, hører og erfarer bruker muligheten til å gi en ærlig tilbakemelding på hvordan vi oppfatter situasjonen, sier politiinspektør Linn Hilde Fosso til TV 2.
Hennes sterke kritikk kommer frem i en høringsuttalelse fra Innlandet politidistrikt i forbindelse med Barnevernsinstitusjonsutvalgets rapport som ble lagt frem i fjor høst.
Utvalget ble satt ned etter Aftenposten avslørte at de mest sårbare barna i barnevernet verken får den omsorgen eller helsehjelpen de trenger. Her kom det frem at barna ender opp som kasteballer; de sykeste barna flyttes fra barnevernsinstitusjon til barnevernsinstitusjon.
Politiet lister i høringen opp en rekke svært urovekkende opplysninger knyttet til:
* Straffedømte jobber på barnevernsinstitusjonene.
* Barn får tilgang på rusmidler.
* Kompetansen ikke er god nok
* Misbruk av politiet ved flytting av barn
– Vi ber tidvis om bistand til barn helt ned i tiårsalderen, som skal flyttes eller transporteres til ny institusjon. Vi stiller oss undrende til de vurderinger som tidvis finner sted, og er bekymret for hvor dette vil ende, skriver Fosso.
Hun opplyser også at politiet tidvis har møtt på ansatte ved barnevernsinstitusjonene som de har erfart at de kjenner igjen fra sine registre enten i form av at de tidligere er registrert med straffesaker eller er omhandlet i etterretningssystemer.
– Vi kjenner ikke igjen den kraftige kritikken av ansatte i barneverninstitusjoner, sier regiondirektør Ingrid Pelin Berg i Bufetat region øst.
For stor frykt
I den oppsiktsvekkende høringen kommer det frem opplysninger om hva politiet blir brukt til og opplever i forbindelse med den såkalte bistandsplikten.
Ifølge bistandsplikten skal barn som har behov for tiltak utenfor hjemmet få et egnet plasseringssted, og politiet bistår ofte i forbindelse med slike oppdrag.
– Det kan være vi må hente dem ut når de sitter på barnerommet og leker. Dette er fordi barnevernsansatte angivelig har så stor frykt for barnet at de ikke selv tør å gjøre det, sier Fosso.
Fosso mener dette bør utfordres i et større bilde. Med det mener hun hvem som har og skal ha kompetanse til å håndtere slike situasjoner til barnets beste.
– Vi stiller derfor tidvis spørsmål ved hvilke vurderinger som ligger til grunn for enkelte institusjoners sterke anvendelse av bistandsplikten, og opplever barn som er helt adekvate i oppførselen, ut fra de utfordringer de står overfor.
I høringen forteller politiet en historie om at de ble bedt om bistand til å hente et barn som rømte fra institusjon i Østfold og hjem til moren sin på Toten hele 15 ganger over en periode på to måneder.
– Det må utløse spørsmål rundt omsorgsrammen og samfunnets evne til å ivareta sårbare barn, mener Fosso, som presiserer at bekymringsmeldinger skal sendes til hjemmehørende kommune om politipatruljen blir bekymret for et barns ve og vel i institusjon.
Straffedømte
I høringen skriver politiet i Innlandet at det ikke er tvil om at barnevern og ivaretakelse av barn i det offentliges omsorg er komplekst, at det kan være store mørketall og at feil håndtering vil kunne utgjøre store kostnader og/eller tapte inntekter for individet selv og samfunnet for øvrig.
– Når samfunnet først har tatt kontroll over oppdragelse og ivaretakelse, så må det forventes at det samfunnet tilbyr representerer noe mer og bedre enn barnet ville hatt i sin opprinnelige omsorgsbase, skriver Linn Hilde Fosso.
I høringen kommer det frem at straffedømte jobber på barnevernsinstitusjoner, ifølge politiet.
– Vi har erfart at vi tidvis møtes av ansatte i institusjonene som vi kjenner godt gjennom våre systemer. Folk som enten er registrert med straffesaker eller er godt omhandlet i våre etterretningssystemer (Indicia). Kanskje fordi de er definert å ikke jobbe direkte med barn, spør politiinspektøren.
Nå ber de om strengere kontroll av ansatte på barnevernsinstitusjoner og at de blir avkrevd politiattest før de får arbeide med barn.
– Vi frykter at for liten kontroll med dette enkelte steder kan resultere i ansatte som kan utgjøre en reell fare for lettere tilgang til rusmidler for sårbare barn i institusjon.
Rettssikkerhet
Politiet i Innlandet reiser også spørsmål om barn på barnevernsinstitusjoner får tilstrekkelig helsehjelp.
– Vi har møtt barn som har vært i institusjon/bolig over uker og måneder og ved vår bistand gitt uttrykk for at de ikke har møtt mange andre enn de som jobber i institusjonen. Med de utfordringer vi har vært kjent med at barnet har, eksempelvis som fornærmet i alvorlig sak, har politiet enkelte ganger måttet utfordre om barnet får tilstrekkelig og rett helsehjelp, skriver politiinspektøren i høringssvaret.
Politiet stiller også spørsmål ved rettsikkerheten til barna. De viser til at politiet etter alvorlige selvmordsforsøk blir bedt om å frata barn mobiltelefonen med makt.
– Vi har i møte med mange av disse barna tenkt at de er helt aldersadekvate og reagerer slik ethvert barn ville reagert, men hvor det er systemet rundt som ikke forstår, eskalerer situasjonen og hvor rettssikkerheten utfordres. Vi har erfart at barn fratas rettigheter, nektes besøk, ikke får tilbake eiendeler som er konfiskert.
– Hva forventer du skal komme ut av høringen?
– Vi mener rammene i dag er for ustabile for sårbare barn som trenger hjelp. Disse barna trenger mer forutsigbarhet, stabilitet og rett kompetanse, sier Fosso til TV 2.
– Er det du skriver representativt for andre politidistrikt?
– Det har jeg ingen formening om, sier Fosso, som presiserer at uttalelsene refererer seg til det politiet har sett, hørt og erfart i enkeltsaker.
Bufetat region øst er forelagt høringsuttalelsen til politiet.
– Vi kjenner ikke dette konkrete høringsinnspillet til NOUen Med barnet hele vegen, og kan derfor ikke kommentere politiets innspill direkte, sier regiondirektør Ingrid Pelin Berg i Bufetat region øst.
Dette mener Bufetat
Ut fra det som er gjengitt i artikkelen, sier regiondirektør i Bufetat region øst, Ingrid Pelin Berg, følgende:
Vi kjenner ikke igjen den kraftige kritikken av ansatte i barneverninstitusjoner. Det kreves politiattest for alle som skal arbeide i institusjon, direkte med barna og også administrativt personell som har arbeidsplass på institusjoner. Denne politiattesten omfatter seksualforbrytelser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- ranskriminalitet, hvorav anmerkninger knyttet til narkotikaforbrytelser samt grov- volds og ranskriminalitet er tidsbegrenset, slik at disse en viss tid etter det straffbare forholdet ikke lenger vil tas med på attesten.
Det kan hende at politiet ser mer i sine registre, enn det vi har adgang til å kontrollere. Det er i så fall en systemkritikk som politiet bør rette til overordnete myndigheter, dersom politiet mener at politiattestene barnevernet har adgang til å hente ut, skal endres.
At det foreligger politiattester uten vandel for de ansatte, sjekkes både når barneverninstitusjoner godkjennes, når godkjenning kontrolleres, i institusjonstilsyn fra Statsforvalterne og i institusjonseiernes internkontroll. Vi forventer at politiet melder fra til institusjonens leder, oss i Bufetat, eier av private institusjoner eller til tilsynsmyndighetene dersom det er bekymring for en ansatts egnethet, slik at den konkrete bekymringen kan følges opp.
Vi er enige i at det er viktig at politi og barneverninstitusjoner har felles kunnskap om når og hvordan politiet skal brukes inn i institusjonenes arbeid. Derfor har vi også et pågående samarbeid med politidistriktene om å øke denne forståelsen. Vi følger i dette arbeidet den retningslinjen for samarbeid mellom politi og barnevern, som de to fagdirektoratene har laget sammen. Når dette er sagt, så legger vi selvsagt til grunn at politiet yter de samme tjenestene overfor barn i barnevernet, som for barn generelt, f.eks. når det gjelder å bistå omsorgspersoner med å lete etter barn som kan ha satt seg i en situasjon hvor de risikerer å skade seg selv eller andre.
Barneverninstitusjoner arbeider i spennet mellom barns rett til frihet, og behovet for å kontrollere barn ut fra institusjonenes omsorgsansvar. Det er også i dette spennet som det kan oppstå misforståelser mellom politi og barnevern, om hva som er institusjonenes rammer, muligheter og begrensninger. Vi erfarer blant annet at det oppstår situasjoner hvor andre myndigheter ønsker at institusjoner skal sette inn strengere tiltak enn det barnevernet har adgang til etter regelverket som følger av barnevernloven. Det kan også oppstå situasjoner som er motsatt, f.eks. i tilfeller ungdom har så sterke handlingsuttrykk at institusjonsansatte må be om bistand for å ramme inn en situasjon. Et fortsatt arbeid for å øke kunnskap og forståelse mellom barnevern og politi er derfor både viktig og nødvendig.
English (US)