Pinlig i Granåsen

Vardaordfører Erling Moe (V) fikk æren av å klippe snora i Granåsen med en bajonettkniv. Skytehallen ble åpnet i februar. Foto: Frøy E. Hamstad

KOMMENTAR: Det er ille nok at skytehallen til 80 millioner kroner ikke blir brukt. Enda verre er det hva det kan gjøre med folks holdning til VM-investeringene.

For det har jo slett ikke vært rolig rundt milliardutbyggingen i Granåsen.

Helt naturlig har folk flest diskutert, undret seg, rast, frest (stryk det som ikke passer) over at en idrett med så få utøvere skal tildeles så mange hundre millioner kroner som de to hoppbakkene har fått.

Investeringene er blitt satt opp mot sykehjemsplasser, tilbud i skolene, barnehagene og SFO. Det er blitt sammenlignet med prioriteringene til øvrige idretter, som har fått nei til det de opplever som gode og fornuftige ideer.

Helt naturlig det også, og helt riktig at utbyggingen Trondheim har stått for i forkant av ski-VM blir problematisert.

Den splitter nye skytehallen i Granåsen ble åpnet i februar. Foto: Frøy E. Hamstad

Jeg er blant dem som har forsvart gigantprosjektet. Av flere grunner.

Det ene er at hvis Norge og Trøndelag ønsker å være en fremtredende vinteridrettsnasjon, så må vi av og til ta ansvar for å avholde mesterskap, og da må vi ha anlegg som kan ta imot verdenseliten.

Det andre er at hvis vi fortsatt mener at hoppsporten skal ha livets rett i Norge, så trengs det et moderne og trygt anlegg nord for Lillehammer. Og når bakkene først bygges, så må det gjøres skikkelig, slik at det ikke trengs stadige reparasjoner som etter VM i 1997.

Det tredje er at samfunnet innimellom må ta seg råd til prosjekter, byggverk og festligheter som ikke nødvendigvis tjener seg inn i kroner og øre, eller som sikrer grunnleggende behov som helsetilbud, utdanning og sikkerhet. Men som tilfører befolkningen økt livskvalitet, i form av trivsel, opplevelser og økt samhold.

Paris-OL var et eksempel på det siste. Ski-VM i Trondheim bør bli det.

Men for å kunne forsvare investeringer som den i Granåsen, er vi som betaler deler av gildet i form av skattepenger nødt til å være trygge på at millionene brukes forsvarlig, at det er gjort ordentlig grunnarbeid både rent fysisk og i planleggingsfasen.

Det som avdekkes av Adresseavisen rundt den nye skytehallen i Granåsen, er pinlig.

De splitter nye hoppbakkene i Granåsen står klar til ski-VM kommende vinter. Foto: Nina Bergkvam

Ideen som skal ha blitt nedtegnet på en serviett under et VM-møte, som ble fortalt som en gladhistorie med smilende fjes under snorklippingen for et halvår siden, er blitt et mareritt.

På spørsmål om hvordan prislappen på 80 millioner kunne forsvares, sa styreleder Knut Styve Hornes i Granåsen skytehall AS at anlegget ville huse skyttere i aldersspennet 12 til 80 år, at det ville være aktivitet hver eneste dag, og at det er få idretter som har en slik bredde.

– Dette har vi gått og ventet på lenge. Nå er anlegget endelig åpnet, og vi skal kjøre på.

– Det er blitt et helt fantastisk anlegg, og det stemples som det beste innendørsanlegget i Norge, sa daværende kommunedirektør Morten Wolden.

Problemet er bare at anlegget til 80 millioner kroner ikke kan brukes. Det har stått tomt i et halvt år.

Forskriftskravene var ikke oppfylt. Anlegget er per definisjon ulovlig å ta i bruk. I skyttermiljøet er frustrasjonen naturligvis stor.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Som en del av Granåsen-utbyggingen påfører dette også ski-VM en omdømmesmell, på samme måte som diskusjonen rundt endringene av Torvet.

Stengingen av VM-bakkene tidligere i sommer, det Trønderhopp-leder Håvard Lie betegnet seg «helt hårreisende», er et annet eksempel.

Det får folk til å stille spørsmål som: «Hva er det egentlig som foregår der oppe?»

Marerittet med skytehallen har stoff i seg til å påvirke folks holdning til selve verdensmesterskapet. Det kan redusere lysten til både å engasjere seg og møte opp under VM-festen i februar neste år.

Derfor var dette en svært uheldig nyhet på dagen da VM-billettene til Granåsen ble sluppet.