Pia ble alvorlig syk: – Kan ikke tro at det er sånn i Norge

1 month ago 21

Gule post-it-lapper er klistret over hele stuebordet og iPaden til Pia Olsrud (34).

«Husk å ta medisiner». «Husk å lage undervisningsopplegg».

– Jeg må skrive ned helt banale ting, hvis ikke forsvinner det for meg, sier Olsrud.

Hun elsker jobben sin som lærer, men sliter med hukommelsestap og utmattelse etter å ha vært gjennom kreftbehandling.

Veien tilbake til full jobb har vært krevende.

– Jeg hadde ikke råd til å komme meg etter kreften, rett og slett. Det er helt sinnssykt hvordan systemet i Norge fungerer.

– Veldig uheldig

Olsrud fikk beskjed om at hun hadde brystkreft med spredning i november 2022.

Hun er utdannet kreftsykepleier og skjønte alvoret.

– Det var overveldende å få en sånn beskjed. Jeg ble utrolig redd.

Hun måtte gjennom lange og tøffe måneder med behandling.

Etter ni måneder med cellegift, stråling og operasjon var kroppen utkjørt.

– Jeg var veldig uheldig og fikk alt av bivirkninger. Noen dager orket jeg bare å stå opp for å gå på do.

På dette tidspunktet var det utenkelig for henne å gå tilbake til full jobb.

Det var bare ett problem.

I Norge har man krav på ett års sykemelding med full lønn, og for Olsrud var tiden i ferd med å renne ut.

Et dilemma

For å kjøpe seg tid til å bli frisk, brukte Olsrud først opp all ferien sin.

Det var likevel ikke nok.

Sykepengene var brukt opp, og Olsrud måtte over på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Ordningen gir rett til en utbetaling på opptil 66 prosent av lønnen før sykdom. Det er heller ikke lov å jobbe mer enn 50 prosent.

Det fikk store økonomiske konsekvenser, forteller hun.

– Jeg brukte opp alle sparepengene mine. Likevel hadde jeg ikke råd til å betale studielån og andre faste utgifter, sier Olsrud.

– Jeg måtte velge matvarer med dårlig kvalitet og hadde ikke råd til å ta en kaffe med vennene mine.

Å være urolig for økonomien, begynte å tære på henne psykisk.

– Å navigere skvisen mellom det å ha råd til å leve og det å være syk, var helt forferdelig.

Til slutt så hun ingen annen løsning enn å bite tennene sammen og gå tilbake til full jobb.

– Nå jobber jeg på bekostning av alt annet i livet, og jeg er redd for at jeg presser meg for hardt.

Vil hindre at flere faller utenfor

Kreftforeningen mener dagens sykelønnsordning er altfor rigid.

– Mange alvorlige syke har et langt behandlingsløp og rekker ikke å bli friske innen et år, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei.

– At de etter det skal miste inntekt, samtidig som de skal prøve å komme seg tilbake til arbeidslivet, oppleves ekstra krevende.

Debatten rundt sykefraværet i Norge har rast det siste halvåret. Ikke på femten år har det vært høyere, ifølge Nav.

– Vi trenger alle som kan og vil arbeide, men da må vi også legge til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv der man kan jobbe med den arbeidsevnen man har, sier Opdalshei.

Kreftforeningen tar derfor til orde for en utvidelse av sykepengeordningen, der alvorlige syke for eksempel kan ta ut pengene over to år i stedet for ett.

– Er det ikke også en risiko for at en utvidet ordningen kan bidra til flere blir unødvendig lenge hjemme?

– Vi tror snarere det vil gi langtidssyke et større insentiv til å holde kontakten med arbeidslivet og jobbe når man har mulighet. Det kan forhindre at flere faller utenfor.

– Ikke gode nok

Over 40.000 nordmenn brukte opp retten til sykepenger i 2023. Av disse kom bare to av ti seg helt tilbake i jobb, viser tall fra Nav.

Stadig flere må over på AAP.

– Er vi flinke nok til å tilrettelegge for mennesker som står utenfor arbeid over tid?

– Det klare svaret på det er nei. Det er et veldig viktig område som vi kan bli bedre på, sier Nav-sjef Hans Christian Holte.

Han erkjenner at å lage gode støtteordninger, er en vanskelig balansegang.

– Det er hele tiden en balanse mellom å lage et system som er trygt og ivaretakende for mennesker som blir sykmeldt, og som også sikrer at det er at det er gunstig å komme seg tilbake i arbeid.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) forsvarer ordningen.

– Den store styrken til sykelønnsordningen er at uansett hvor du jobber og uansett hvilken helse du har, så er den lik for alle. Så gir det noen uheldige utslag, som for Pia.

– Men er det rettferdig at alvorlige syke straffes økonomisk fordi de ikke rekker å bli friske på et år?

– Det er dramatisk for et menneske å bli alvorlig syk, og det er en brutal overgang for mange fra sykelønn til arbeidsavklaringspenger. Samtidig er dette et komplisert regelverk å endre på, sier hun.

Å forberede sykelønnsordningen, er et tydelig mål i Hurdalsplattformen til regjeringen.

– Vi har jobbet med dette ganske lenge, men grunnen til at det er vanskelig å få til, er fordi det er fare for at man gjør det veldig mye dårligere for de som er aller sykest.