Pengegaloppen fortsetter: – Til en viss grad kan man kjøpe seg stemmer

Pengegaloppen i norsk politikk fortsetter. Fremskrittspartiet har så langt mottatt syv ganger så mye i bidrag som foran forrige stortingsvalg.

Sylvi Listhaug (Frp) har fått langt mer både penger og oppslutning på meningsmålingene enn det hun har vært vant til. Her driver hun valgkamp på Torgallmenningen i Bergen i forrige uke. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

– Det har vært en betydelig økning, spesielt for Frp. Partiet har fått inn syv ganger så mye penger foran dette valget som foran forrige stortingsvalg». 46,2 millioner kroner i alt, sier Ruben Mathisen, forsker ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

«KrF fattig på rike onkler», skrev Vårt Land etter stortingsvalget 2017. Den gang fikk partiet kun 245.230 kr i valgkampbidrag. I årets valgkamp er beløpet minst tjue ganger høyere. En rekke av landets rikeste personer, som Stein Erik Hagen og Christen Sveaas, har donert millionbeløp til KrF.

Hvis KrF kommer over sperregrensen, vil partiet få noen av de 19 utjevningsmandatene. Det kan bli utslagsgivende for om det blir borgerlig eller rødgrønn regjering.

– Svekker demokratiet

Ruben Mathisen mener at «pengegavene svekker demokratiet og prinsippet om politisk likhet».

– Kjernen i demokratiet er at politikerne skal representere befolkningen. Det skjer ved at alle stemmer skal telle like mye. Når andre måter å påvirke politikken på får større betydning, som pengegaver som er veldig skjevfordelt, vil noen oppnå mer innflytelse enn andre, sier han.

– Kan man kjøpe seg stemmer og påvirke valgresultatet?

– Forskningen viser at man kan det til en viss grad, svarer han.

Det er fortsatt Arbeiderpartiet som har mottatt mest penger, takket være solide bidrag fra LO. Men samlet sett har nå borgerlig side fått mer enn rødgrønn side, hvis man regner alle bidrag i 2024 og 2025.

Politikere fra Rødt og Senterpartiet har tatt til orde for innføring av tak på størrelsen av pengegaver.

Mathisen mener det er «tvilsomt om det vil løse alle problemer».

– Flere land, som USA, har begrensninger. Men regelverket har liten betydning. Man risikerer at pengegavene eser ut gjennom andre kanaler hvis man innfører begrensninger på gaver direkte til partiene, sier han.

– Pengemakt mot folkemakt

Det offentlige registeret ikke gir et fullstendig bilde av pengeflommen. Verdien av indirekte gaver fra LO-familien, som annonser, gratis lokaler, ansatte som stilles til disposisjon, og betalte reiser, finnes ikke i registeret.

Organisasjoner som finansierer og driver valgkamp på egen kjøl, registreres heller ikke. Det gjelder for eksempel «Aksjon for norsk eierskap».

Aksjonen har tidligere sagt at de vil bruke 40 millioner kroner på årets valgkamp. Blant annet har de kjøpt «MS Gamle Havstein», som ankret opp i havnen under Arendalsuka og arrangerte debatter om formuesskatten. De har ikke svart på Aftenpostens henvendelse.

LO: Ønsker ikke noe tak

– Det er en grunn til at rikfolk gir store beløp til KrF, sier Henriette Jevnaker, første nestleder i LO.

Hun sier at «det handler om pengemakt mot folkemakt».

– Vi leser aviser og får med oss den pengegaloppen som foregår nå. Det er mange rike onkler som er villig til å bruke mye penger. Det gir kraft og muligheter for borgerlige partier. Vi merker oss det. Penger spiller en viktig rolle i moderne valgkamper, sier Jevnaker.

– LO sponser venstresiden med 29 millioner kroner i tillegg til store og små summer fra resten av LO-familien?

– Vi er opptatt av samfunnsutviklingen. Vi støtter partier som vil det samme som LO, og arbeider for mindre forskjeller og et bedre samfunn for alle.

– Ønsker LO å stanse eller begrense rikfolks muligheter til å gi partier pengegaver?

– Vi forholder oss til de spillereglene som finnes. Det viktigste for oss er full åpenhet, sier Jevnaker.

LO ønsker ikke noe tak på pengegaver. Jevnaker sier at organisasjonen «har prøvd å balansere ut de rike onkler».

Høyre: Trenger mer åpenhet

Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug sier at det er behov for flere endringer i partiloven for å sikre åpenhet også om indirekte bidrag til partiene.

– Vi ser også i denne valgkampen mange annonser fra LO, Fagforbundet og resten av LO-familien som direkte oppfordrer til å støtte partier på venstresiden og navngitte kandidater. Det er helt tydelig at de bruker millionbeløp utover kongressbevilgningen og stiller egen arbeidskraft og lokaler til disposisjon for de rødgrønne. Slik loven er nå, vet vi ikke hvor stort omfang dette har, sier Skaug.

• Interessert i politikk? Hør den politiske podkasten Aftenpodden hver tirsdag og torsdag, her i Aftenposten-appen eller hos podme. De har også en rekke innsiktsfulle og underholdende partilederintervjuer nå i valgkampen.