Påsketur på rødlista?

Alarmlampene lyser for den europeiske villreinen. Som eneste land i Europa med intakte bestander av villrein, har Norge et spesielt ansvar for å ta vare på de siste stammene.

Bit-for-bit nedbygging av natur har gitt reinen stadig mindre områder å leve i. Forstyrrelser fra menneskelig aktivitet gjør det også vanskeligere å finne gode beiter.

Det haster med tiltak som nytter. Derfor jobber regjeringen med en stortingsmelding som kan sikre levedyktige villreinbestander for fremtiden. Den er lovet å bli «helhetlig, balansert og faktabasert».

Det er godt, for tiltaksforslagene statsforvalterne har lagt på bordet, representerer rekordstore innskrenkninger på allmennhetens tilgang til fjellet.

Dette uten at det totale påvirkningsbildet for alt fra veier og hyttebygging til sauebeite, skuter- og helikopterkjøring er utredet og helhetseffektene vurdert.

Det norske friluftslivet er verdt å verne. Allemannsretten har røtter tilbake til før grunnloven. Friluftsloven skal sikre at alle har tilgang til naturen.

Det er ikke bare viktig for vår fysiske og mentale folkehelse. Folk som får oppleve norsk natur, blir glad i den og lærer seg å respektere den. De ser også verdien i å ta vare på den.

Våre store fjellområder, hvor villreinen har sitt levested, er noe av den mest intakte naturen vi har igjen. Folk flest kan følge tusen år gamle ferdselsårer og oppleve urørt natur og stillhet, slik generasjoner har gjort før dem.

Flere av disse tradisjonsrike turrutene kan snart bli historie. I tiltakspakkene er en rekke stier foreslått nedlagt. Viktige og kulturhistoriske forbindelser mellom og gjennom fjellområder blir brutt.

Minst ni DNT-hytter kan bli stengt eller flyttet og opp til 60 kan bli berørt av begrensninger i tilgang og åpningstider.

Summen av innskrenkningene er dramatisk for allmennhetens trygge tilgang til fjellet, og rammer det enkle og tradisjonelle friluftslivet uforholdsmessig mye.

For mens aktivitetene rundt hytteområder og populære destinasjoner har økt i takt med utbyggingen, viser besøksdata fra DNT at antallet turgåere hytte-til-hytte i de fleste områder har vært nokså stabilt siden 70-tallet.

Hva skjer når vi slutter å merke disse turene? Risikerer vi mer spredt telting og mindre kontroll på ferdselen? Blir påsken på Dovre, i Rondane og på Hardangervidda forbeholdt de med egen hytte? Er vi sikre på at vi hjelper villreinen ved å fjerne noen turgåere, mens vi fortsatt «utreder» annen aktivitet og arealbruk?

I områdene der det i dag er foreslått konkrete og svært inngripende innskrenkninger for turgåere, vet vi for eksempel fortsatt altfor lite om økt trafikk fra skutere, firhjulinger, motorbåter, helikoptre og sjøfly.

DNT holder allerede hytter stengt i kalvingsperioden og flytter stier og hytter der vi, basert på god kunnskap, vet at det vil gi villreinen mer plass samtidig som turgåere kan beholde trygge ruter.

Riktig informasjon gjennom turplanleggere som ut.no eller destinasjonssteder sørger for at folk velger bort turer til bestemte steder på bestemte tider.

Det er fortsatt svært mye å hente på å kanalisere ferdselen til rett sted til rett tid, og dette gir også langt bedre kontroll og beredskap enn å legge ned stier for godt.

Det er mange interesser i fjellet, og alt fra kommuner, grunneiere, jegere, næringsliv og reiseliv må bidra for å redusere det totale trykket på reinen.

Men vi må prioritere tiltak vi vet nytter, slik som å legge veier i tunnel og begrense ny hyttebygging i og rundt villreinens områder.

Da trenger vi tydelige og handlekraftige politikere som tar grep som monner, også når det koster penger.

Det haster med tiltak for villreinen. Men Stortinget må tenke seg om to ganger før staten fatter vedtak om avvikling av viktige og historiske ferdselsårer gjennom landet.

I kampen mellom økonomiske interesser og allmennhetens tilgang til fjellet, ber vi norske politikere stå opp for verdien av norsk friluftskultur.

Det er fullt mulig å både sikre levedyktige villreinstammer og beholde folkets friluftsliv. Begge deler er verdt å bevare.