På tre år blir Linda (26) nesten fri for studiegjeld

– Da jeg var ferdig med utdanningen tenkte jeg og samboeren min at vi ville prøve noe nytt.

Det forteller Linda Irene Pedersen (26), som jobber som lærer på Fuglenes skole i Hammerfest.

Pedersen er egentlig fra Gol i Hallingdal, en nesten 200 mil lang kjøretur unna byen hun nå bor i.

I 2022 var hun ferdigutdannet grunnskolelærer for 1.–7. trinn fra Høgskolen i Innlandet med spesialisering i engelsk.

Hun og samboeren startet jobbsøkingen i Finnmark. Pedersen hadde aldri vært lenger nord enn Trondheim, men sendte søknader til en rekke ulike skoler i landets nordligste fylke, og fikk raskt napp hos Fuglenes skole.

Da skoleåret startet høsten 2022 var hun og samboeren på plass i finnmarkskommunen. Det har vist seg å lønne seg økonomisk.

På grunn av en ny ordning, får nemlig Pedersen slettet 361.000 kroner av studiegjelden sin.

Kan få slettet nesten hele gjelda

Lærere som fullfører utdanningen på normert tid, og som jobber som lærer i skolen minst tre av de første seks årene etter utdanningen kan få slettet mellom 51.000 kroner og 361.000 kroner av studiegjelden sin.

Ordningen gjelder for studenter som startet utdanningen fra og med studieåret 2017–2018, og de første kan derfor få slettet gjeld i 2025.

Slik fungerer ordningen:

• Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn gir rett til å få slettet 106.000 kroner, mens grunnskolelærer 5.–10. trinn eller lektorutdanningen for 8.–13. trinn gir rett til å få slettet 51.000 kroner.
• I tillegg får du slettet 50.000 kroner for spesialisering i realfag eller språk.
• Hvis du dessuten arbeider i et av landets tre nordligste fylker får du slettet 55.000 kroner ekstra av lånet etter tre år.
• Og hvis du jobber i en av kommunene som er del av tiltakssonen, får du på toppen av alt det andre slettet 150.000 kroner over tre år.

Anslag fra Lånekassen er at det er 700–800 personer som er aktuelle i år, og deretter om lag 2000 i året.

I beregningene er ikke den nye distriktsordningen tatt inn, som vil gi et høyere beløp for flere.

– Må ha lyst

I Tromsø er Marit Labahå (26) akkurat ferdig med arbeidsdagen som kontaktlærer i en førsteklasse på Borgtun barneskole.

Arbeidsplassen hennes ligger bare noen hundre meter unna UiT Norges arktiske universitet, hvor hun ble uteksaminert som grunnskolelærer for 1.–7. trinn sommeren 2022.

Fordi Tromsø ikke er del av tiltakssonen får Labahå mindre studiegjeld slettet enn kollegaen i Hammerfest. Men også 161.000 kroner lavere gjeld monner.

– Jeg har lån på leiligheten min, og jeg betaler jo ned på studielånet nå. Å minke den utgiften blir veldig deilig fra måned til måned, sier hun.

Labahå tror og håper at ordningene med gjeldssletting kan vippe noen flere i retning av å velge lærerutdanning.

– Men jeg tror ikke det er noen som velger lærerstudiet bare på grunn av sletting av gjeld. Du må jo ha lyst til å bli lærer også.

For Labahå selv var ikke ordningene avgjørende.

– Jeg tror jeg ville bli lærer fordi jeg trivdes så godt på skolen selv, sier hun.

Og hun stortrives i yrket.

– Jeg liker at hverdagen er så variert. Og så liker jeg å være en trygg og god voksen for barn som trenger det.

Labahå er fra Kirkenes, og tenkte på å flytte hjem igjen etter studiene – ikke for å få slettet studiegjeld, men fordi hun på sikt ønsker seg tilbake til hjemplassen. Hun endte likevel på å bli i Tromsø.

– Men jeg håper jo at det kan trekke andre dit, og få flere til å bli boende der.

Tror ikke det holder

Kaspara Halkjelsvik (27) er leder for Lærerstudentene, som er en underorganisasjon under Utdanningsforbundet. Hun tror få lærerstudenter vet om hvor omfattende ordningene med sletting av studiegjeld er, og håper flere setter seg inn i dem.

Halkjelsvik er glad for at ordningene finnes, men tror ikke at dette er riktig medisin for å gjøre læreryrket attraktivt for mange nok.

– Noen blir kanskje motivert til å flytte nordover i noen år etter utdanningen, eller får et ekstra insentiv til å fullføre på normert tid, men jeg tror ikke dette er grunnen til at noen velger å bli lærer.

– Hva tror dere må til for å få flere til å bli lærere?

– Vi er opptatt av at fornøyde lærerstudenter er den beste reklameplakaten man kan ha for lærerutdanningene.

– Premierer der behovet er størst

– Ordningen skal stimulere folk til å bli lærere, rett og slett, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) til NRK.

– Vi trenger flere lærere, og flere som tar lærerutdanningen.

Det var Solberg-regjeringen som innførte ordningen. Hoel understreker at dette er noe også hans parti støtter sterkt.

– Det er en ordning som premierer der behovet er størst. Vi har særlig behov for lærere innenfor realfag og fremmedspråk. Og vi har særlig behov for lærere i distriktene, og aller mest i Nord-Norge, sier Hoel.

– Fungerer dette?

– Erfaringen fra tidligere med sletting av studiegjeld er at det fungerer. Det er et sterkt personrettet tiltak som får flere til å bosette seg og ta seg arbeid i disse områdene.

Hoel tror at for få er klar over ordningen i dag, og oppfordrer lærerstudenter og nyutdannede lærere til å sette seg inn i den.

– For dem som får slettet mest, vil gjelden de sitter igjen med være ganske liten, så dette er en veldig effektiv måte å bli kvitt det meste av studiegjelda si temmelig fort.

Flyttet for fordelene

– Vi hadde jo sett at det var veldig gunstig å slette så mye studiegjeld, så det var absolutt en av grunnene til at vi flyttet nordover, forteller Pedersen.

Hun vil sitte igjen med et lån på mellom 40.000 og 50.000 kroner etter sommeren.

– Jeg syns disse ordningene fungerer kjempebra. Det trekker jo masse folk opp hit, og det trengs virkelig lærere her, sier hun.

Samtidig er Pedersen klar på at det ikke bare er sletting av studiegjeld som skal til for å få folk til å bli i læreryrket.

– Personlig så er det ikke sikkert jeg kommer til å fortsette. Det er et tungt yrke og mange arbeidsoppgaver som man kanskje ikke ser for seg når man studerer.

– Kommer du til å bli nordpå?

– Jeg skulle ønske jeg kunne si ja til det, men nei. Vi kommer nok til å flytte sørover igjen etter disse tre årene.