På tide med en kraftig innstramming

Regjeringen vil skjerme barn mot skjerm. Det er på høy tid. Samtidig bør techgigantene kjenne sitt ansvar og gjøre appene snillere.

APPER TIL BESVÆR: Unge brukere av sosiale medier er gjerne timesvis hver dag på tjenestene. Halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier. Foto: Dado Ruvic/Reuters/NTB

torsdag 24. oktober kl. 10:34

Regjeringen vil heve aldersgrensen på sosiale medier fra 13 til 15 år gjennom å endre personopplysningsloven.

De sier de trenger mer tid på å innføre en absolutt aldersgrense, for eksempel knyttet til Bank-ID.

På ganske kort tid har regjeringen gått fra at dette er nærmest umulig å endre, til å gå for innstramming. Det er bra, selv om dette neppe vil være nok.

Foto: Roar Hagen / VG

For her snakker vi om å få majonesen inn på tuben igjen. Og det må vi faktisk prøve på.

Unge blir avhengige av medier med algoritmer som fremmer polarisering.

De mobbes, utsettes for upassende innhold, skjult reklame, vold og desinformasjon.

Også har de mindre tid til lek og sosialisering i det ekte livet.

Det er umulig å bli kvitt alle disse problemene med en enkel lovendring.

Det at techgigantene har fått holde på så uregulert så lenge, er det lett å se i ettertid har vært uheldig.

De har utviklet teknologi som polariserer oss, gjør oss ensomme, fremmer ekstremt innhold og skaper avhengighet. Det er dokumentert at særlig unge jenter er sårbare for innholdet de ser på slike plattformer.

PREMIERER AKTIVITET: Snap prøver å øke mengden videoer folk sender til hverandre ved hjelp av «streaks». Foto: Therese Alice Sanne / VG

Når Norge presser på for regulering og aldersgrense, er kanskje det bare en dråpe i havet.

Men selskapene trenger å kjenne reguleringspresset i nakken. At flere land gjør det samme som Norge, kan ha noe for seg.

I offentligheten har vi lagt merke til at for eksempel TikTok og Instagram i frykt for forbud og harde aldersgrenser, har forsøkt å fremstå med mer samfunnsansvar.

Det er mye de faktisk kan gjøre også utover å moderere bedre. De kan rett og slett gjøre algoritmene sine snillere.

SA UNNSKYLD: Mark Zuckerberg på en høring i Senatet i januar i år. Skaperen av Facebook beklaget til familier til barn som sa de var blitt skadet av sosiale medier Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

Det er ikke mange år siden det ble hevdet at digital kompetanse var så viktig at det måtte deles ut padder og laptoper med full tilgang til alle.

Det gikk altfor langt.

Nå i oktober stengte Bergen tilgangen til Snapchat, TikTok og Instagram på skolens utstyr etter problemer med mobbing.

Skolebyråden mente det var drastisk, fordi ungene kommuniserer på Snap.

Hva i all verden har denne appen å gjøre på skoleutstyret, kan man like godt spørre.

Det som er for drøyt, er at unger kan sitte med sånt i timene.

Snap er en versting som har innført «streaks» som gjør unge avhengige ved å premiere kontinuerlig utveksling av Snaps. Det høres kanskje uskyldig ut, men dette påvirker unge.

Samtidig er det en funksjon som enkelt kan fjernes.

Så har naturligvis foreldre et stort ansvar. Men det er bare å innse at det ikke er lett.

Dagens aldersgrense på 13 år er bare en formalitet, og foreldre har ingen mulighet til å styre hva slags innhold barna bruker tiden sin på.

Foreldre trenger hjelp. Dette kan ikke løses i det enkelte hjem alene. Derfor er regjeringens arbeid for en reell aldersgrense viktig.

Bare det at opinionsledere endelig står frem og sier tydelig at det er dårlig ide å slippe disse appene løs på små unger, er en start.

Så er det også andre hensyn å ta, og regjeringen må ta dem på alvor.

Ungdommer bruker mobilen til mye bra. Lovverket må ikke begrense barns mulighet til å kommunisere med hverandre.

De eldre barna må også få ha muligheten til å snakke sammen uten voksenkontroll. Begrensningene som kan være riktige for barn på barneskolen, kan være for inngripende når det er snakk om ungdommer.

Mobbing og sosial utestenging er definitivt et problem på sosiale medier, men lovverket løser ikke det problemet.

Regjeringen fortjener ros for å ta på alvor et samfunnsproblem, og for å forsøke å sette foten ned for sosiale mediers kontroll over barns hverdag.

Selvsagt er det mye arbeid som gjenstår her, etter tiår der vi alle lot oss verve i den nye tech-menigheten.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.