På tide å oppdatere reglene for alkoholreklame

Reglene ble laget lenge før sosiale medier ble en del av hverdagen vår, og de skaper store utfordringer for små aktører som vinbarer, lokale produsenter og kulturarrangører.

Helsedirektoratet hevder at reglene er tydelige og gjelder for alle, men i praksis ser vi store forskjeller i hvordan de håndheves rundt om i landet. Mitt inntrykk er at store aktører ofte slipper unna, mens mindre bedrifter risikerer straff for handlinger som ikke burde være problematiske. I tillegg virker definisjonen av «reklame» utdatert og lite tilpasset dagens virkelighet.

For eksempel: Er det virkelig rimelig å få en prikk fordi jeg som eier deler en artikkel om at vi er nominert til en pris, og avisen bruker et bilde av meg med et vinglass i hånden? Eller når vi legger ut en video fra en konsert i vinbaren der gjestene koser seg med musikken, men også sitter med vin i glasset – er det glasset som er problemet? Skal vi gå over til å servere vin i kopper, slik at det ikke er synlig hva som er i dem? Blir det da greit å dele bilder på sosiale medier?

Disse spørsmålene illustrerer hvor lite tilpasset dagens regelverk er. Det er ikke snakk om å oppheve reguleringene, men om å justere dem for å reflektere en moderne og digital virkelighet. Sosiale medier er en uunnværlig del av markedsføringen for små bedrifter, men reglene skaper unødvendige hindringer for hvordan vi kan vise frem virksomheten vår.

Vi trenger klare og oppdaterte retningslinjer som definerer hva som faktisk er reklame. Hvis journalister kan skrive om vin og vise etiketter uten problemer, hvorfor skal ikke vinbarer kunne dele bilder fra arrangementer der vin naturlig inngår i opplevelsen? Det handler om å finne en balanse som lar små bedrifter operere i tråd med dagens digitale samfunn, samtidig som reguleringene opprettholdes på en måte som er rettferdig og forståelig.

Regelverket må også ta hensyn til internasjonaliseringen av bransjen. For eksempel må en sommelier fra Georgia, som jobber på min vinbar, ta skjenkebevillingstesten på norsk. I en stadig mer flerkulturell bransje virker dette urimelig, og det burde være mulig å ta slike tester på flere språk.

Det norske samfunnet har utviklet seg, og regelverket må følge med. Vi kan ikke fortsette med regler som ikke reflekterer dagens digitale og flerkulturelle virkelighet. Det er på tide med en oppdatering som både ivaretar reguleringene, men også gir rom for små bedrifter til å drive markedsføring på en måte som er relevant og rettferdig.