På grensen av regelverket

Dødballer. Defensivt spill. Drøying av tid.

Dette er «nye» Arsenal.

Artistene som spilte festfotball under Arsène Wenger uten å vinne ligaen, er byttet ut med kamphaner som tar alle midler i bruk. På vei mot tittelen er Martin Ødegaards lag blitt fleksible, robuste og kyniske.

Noen vil si for kyniske.

Fire kramper

Ni minutter brukte Arsenal på å ta utspark mot Manchester City på søndag.

Ni minutter.

Arsenal ledet 2–1 borte mot de regjerende mesterne og spilte andre omgang med 10 mann, noe som er fotballens versjon av å bli kastet inn i løvens hule med hendene bundet bak ryggen.

Så de halte ut tiden så ofte de kunne. De brukte 42,7 sekunder i snitt per dødball, ifølge Opta. Bare én gang denne sesongen har et lag brukt mer tid på faste situasjoner.

Og da tar vi ikke med krampene.

Fire ganger la spillerne til Arsenal seg ned på gresset. Ved én anledning ga trener Mikel Arteta en beskjed til den 17-årige innbytteren Myles Lewis-Skelly, som løp bort til keeperen David Raya. Like etter fikk Raya krampe.

Spillet ble stoppet, Citys rytme ble brutt og Arteta ga spillerne instrukser.

City utlignet syv minutter på overtid, men 2–2 var sterkt av Arsenal.

Greit? Smart? Juks?

Om Arteta ba Raya late som han hadde krampe, krysset han grensen for hva som er lov. Alle vet hva City – og utallige fans – mener om saken, men Arteta hevder at alle spillerne hadde kramper, og han vet én ting:

Her kan ingen bevise noe som helst.

Mørke kunster

Britene har noe som heter «mørke kunster».

Det er triks som utnytter svakheter i reglene, og reglene sier ingenting om hvor kjapt man må ta dødballer. Så lenge Arsenal ikke har gjort noe ulovlig, kan man si at de simpelthen gjorde det de kunne for å overleve i en desperat situasjon.

Arsenal jakter sin første ligatittel på 21 år, og hovedrivalen er City. De kunne ikke gi fra seg seieren. De kunne definitivt ikke tape.

Alle lag utnytter svakheter i regelverket fra tid til annen. City er flinke på å lage frispark som stopper kontringer uten å få gule kort.

Men det er ikke bare mot City at Arsenal har sløst bort tid.

Topper tabellen

I to uker har et av ligaens topplag spilt som et bunnlag.

Det er bunnlag som pleier å hale ut tiden, for jo mindre fotball blir spilt, desto bedre for laget som sliter. Før kampen mot City fant Opta ut at Arsenal hadde brukt mest tid på faste situasjoner i ligaen denne sesongen med 31,8 sekunder per dødball.

Arsenal satser tungt på cornere og bruker tid til å få spillerne i posisjon, men de har også brukt lang tid på utspark og innkast i kamper hvor de har slitt.

Hjemme mot Brighton spilte de nesten en hel omgang med 10 mann. Borte mot Aston Villa manglet de Martin Ødegaard og Declan Rice.

Arsenal har også brukt taktikk som er typisk for bunnlag.

Den nye Mourinho

De har forsvart seg dypt, kontret og latt motstanderen ha ballen mye.

Denne strategien var logisk mot City, men før det hadde Arsenal heller ikke ballen mest mot Atalanta, og mot Tottenham før der igjen var ballbesittelsen nede i 36 prosent, et ekstremt lavt tall for et av verdens beste angrepslag.

Disse tre kampene har alle vært borte, fordelt på åtte dager.

Men ingen hadde trodd at Arteta skulle være så defensiv.

Opta har sammenlignet Arteta med José Mourinho. Det burde vært en vits, for Arteta ble lært opp av Guardiola, som reagerer på feilpasninger ved å snu seg 180 grader, skjære grimaser og sparke til nærmeste vannflaske.

Og Mourinho er en slags Voldemort for alle som elsker kreativ angrepsfotball. Han er en mester på å ødelegge rytmen, dra ned tempoet og parkere laget foran eget felt, og i sine glansdager vant han store kamper ved å nærmest gi ballen bort.

Men de siste ukene har Arteta spilt som Mourinho.

Ga bort ballen med vilje

Mot Tottenham lå Arsenal dypt og vant på et mål fra corner, en kopi av en såkalt «Mourinho masterclass».

Med 10 mann mot City la Arteta om til fem i forsvar, spilte uten spiss og ba laget mose ballen opp. De fleste hadde trodd at Arteta skulle beholde en slags offensiv trussel, men to av Arsenals spillere spilte hele kampen uten å slå en vellykket pasning.

Dette har aldri før skjedd i Premier Leagues historie.

Strategien minnet om da Mourinho fikk Thiago Motta utvist med Inter borte mot Barcelona i mesterligaen i 2010, også det mot Pep Guardiola. Inter «parkerte bussen» foran eget felt, klinket ballen unna og gikk videre til finalen.

Arteta er flink til å skape nydelig fotball.

Han er vel så god til å ødelegge.

Savner Ødegaard

Så kan man ta på seg norske briller her og spørre: Har Arteta justert laget så mye fordi han mangler Ødegaard?

Disse tre «defensive» kampene har kommet rett etter at Ødegaard skadet ankelen for Norge mot Østerrike for to uker siden. Ødegaard er lagets kreative gnist, og forrige sesong var han Arsenals beste på blant annet disse tingene:

• Pasninger gjennom ledd
• Pasninger som fører til avslutning
• Vellykkede pasninger inn i straffefeltet

Om din mest kreative spiller er ute, gir det mening å ha ballen mindre.

Dessuten er Ødegaard blant verdens beste i presspillet, og med mindre løpskraft har Arteta kanskje lagt laget lavere. Det kan ha vært en faktor.

Men selv med Ødegaard hadde nok Arteta spilt kynisk.

Pragmatikeren

Arsenal hadde for eksempel ballen omtrent like borte mot Tottenham forrige sesong.

I stedet har disse tre kampene vist hvor fleksibel Arteta er. Han pleier ikke å spille offensiv fotball fordi det er pent å se på, men fordi han mener det er raskeste vei til seier.

Møter han City borte, endrer han ting, og med rødt kort endrer han enda mer.

Tirsdag minnet han pressen om at hans Arsenal-lag hadde møtt City med 10 mann to ganger før, og tapt. Hvorfor gjenta feilene?

Vil man ha bort drøyingen, må man heller endre reglene.

For Arteta vil alltid bruke alle midler for å vinne. Han har innsett det Mourinho fant ut av for lenge siden:

Skal du ta tittelen fra Pep, må du kunne mer enn å bare spille fotball.