Overskuddsmassene fra Ytre Ringvei kan ikke dumpes i Øygardsvatnet fordi dagens lovverk krever det

Både Statsforvalteren og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har fremmet innsigelse til gjenfylling av Øygardsvatnet. Innsigelsene er ikke knyttet til selve veitiltaket, men til bruken av overskuddsmasser. Det betyr at veien kan bygges som planlagt, men at overskuddsmassene må nyttiggjøres på annen måte. Ikke fordi dette er Statsforvalterens «syn på saken», slik NHO Agder skriver, men fordi det er nødvendig og riktig ut fra dagens lovverk og føringer.

Åpen

Gammeldagse og dokumentert miljøskadelige løsninger bidrar ikke til grønn omstilling. Avhending av overskuddsmasser ved å tømme dem ut i et vann, er et godt eksempel på en løsning som må fases ut. EU har i flere år utviklet miljøregelverk for å styre EU i en fremtidsrettet og bærekraftig retning, og Norge må som EØS-medlem ta inn mange av disse regelverkene. Vannrammedirektivet er allerede innlemmet som «vannforskriften». Vannforskriften skal sikre rene og rike vassdrag. Det er en streng forskrift som litt forenklet sier at det ikke kan gis tillatelse til nye inngrep i en vannforekomst hvis det medfører at vannmiljøet forringes. Kunnskapsgrunnlaget i E39-saken sier at gjenfylling av Øygardsvatnet vil forringe vannmiljøet. Da har verken kommunen eller Staten anledning til å tillate dette inngrepet. Vannforskriften gir imidlertid åpning for at det kan gis unntak for tiltak som forringer vannmiljøet. Vilkårene er svært strenge, blant annet at tiltaket i seg selv må være «ny bærekraftig aktivitet», og at samfunnsnytten er høy.

Fremføring av E39 er et eksempel på høy samfunnsnytte. I denne saken er det imidlertid ikke E39 som skal gå over Øygardsvatnet. Det er overskuddsmassene fra vegbyggingen som skal deponeres i Øygardsvatnet. Slik deponering, med påfølgende bruk som næringsområde, faller ikke på noen måte under «ny bærekraftig aktivitet» i vannforskriften. Kristiansand kommune har også nylig dokumentert stor reserve av næringsområder. Dette innebærer at samfunnsnytten av ytterligere næringsområder er svært begrenset. Rettslig sett er det da ikke anledning til å tillate dette utfyllingstiltaket.

Sirkulærøkonomi og gjenbruk er sentralt for grønn omstilling. Forurensningsloven slår fast at den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning. Overskuddsmasser er næringsavfall. Miljødirektoratet er klare på at dersom overskuddsmasser kan brukes til en allerede regulert utfylling, så kan det ansees som gjenbruk. Hvis utfyllingen derimot planlegges fordi det har oppstått store mengder overskuddsmasser, slik tilfellet er med Øygardsvann, så er løsningen ikke å anse som gjenvinning. Dette gjelder uavhengig av om utfyllingen har en nytteverdi eller ikke. I tillegg til å være i konflikt med disse 2 strenge lovverkene krever også utfylling av Øygardsvann konsesjon fra NVE etter vannressursloven, som ikke er omsøkt.

Dette er lovgrunnlaget bak innsigelsene. Vegen kan bygges, men overskuddsmassene må nyttiggjøres bærekraftig. Det er Statsforvalterens og andre innsigelsesmyndigheter sin oppgave å bidra til å sikre at nasjonalt regelverk overholdes. Vi har ikke mandat til å utøve politikk eller tillate en kommune å fatte ulovlige vedtak. Vi har god dialog med både Nye Veier og er trygge på at de aktivt søker fremtidsretta løsninger i tråd med beste kunnskap om helhetlig samfunnsplanlegging, moderne sirkulærøkonomiske prinsipper og norsk lov.