Overlevde Holocaust – ikke velkomne hjem til Grimstad

I arbeidet med å løfte frem historien om disse fangene, er jeg gjort oppmerksom på historien om et jødisk ektepar fra Grimstad. To måneder etter at politifolkene ble arrestert, ble det jødiske ekteparet Doller arrestert og året etter sendt til samme konsentrasjonsleir som politifangene – Stutthof i tyskokkuperte Polen.

470 politifolk ble arrestert 16. august 1943 under en felles aksjon mot politiet over hele landet. Hele 10 prosent av politikorpset ble arrestert. Dette var politifolk som okkupasjonsmakten anså for ikke å være lojale. En del ble satt fri. 271 av de arresterte ble sendt til Stutthof.

Aksjonen var et effektivt grep fra okkupasjonsmakten for å sende sjokkbølger inn i politiet med lammelse og ettergivenhet.

Det jødiske ekteparet Grete og Friedrich Doller bodde og arbeidet i Grimstad. Hovedtyngden av norske jøder ble arrestert og deportert høsten 1942. Den 14. oktober 1943 kom turen til ekteparet Doller.

Historien om ekteparet Doller er fyldig beskrevet av Roger Tronstad som i 2015 kom med boken «Jøder på Agder». Ekteparet Doller kom fra Østerrike. De startet fabrikk i Grimstad. At Grete var jødisk, visste nazi-myndighetene – men de så mellom fingrene med det. Høsten 1943 oppdaget nazistene at mannen Friedrich også var jøde. Da ble ekteparet arrestert. De satt arrestert i Kristiansand en periode før de ble sendt til Grini utenfor Oslo, før turen gikk til Stutthof der deres liv kunne endt.

Sammen med en gruppe på ca. 65 andre norske sivile fanger ankom de Stutthof konsentrasjonsleir i tyskokkuperte Polen den 13. august 1944. Friedrich var sammen med de andre sivile norske fangene i et år fram til de kom seg ut av Tyskland 26. juni 1945, med fly fra Lübeck til Oslo. Grete Doller kom hjem til Norge fra Gdansk til Sverige.

Men da de kom hjem, stoppet likheten mellom det jødiske ekteparet Doller og de andre norske fangene.

I Grimstad ble Doller møtt med beskyldninger om unasjonal opptreden og økonomisk landssvik. Det var også mistanke om nazisympatier.

Frem til de ble arrestert, hadde Friedrich Doller solgt store mengder surkål og andre varer til tyskerne. I en artikkel i Fædrelandsvennen i 2015 skriver Roger Tronstad: «Jeg tror at Doller balanserte på en knivsegg og levde i frykt i disse årene. At han samarbeidet så godt med tyskerne skyldtes uten tvil at han ville berge kona fra å bli arrestert.» Avisa Agderposten var kritisk til at Doller sommeren 1946 fikk forlenget oppholdstillatelse.

Etter krigen var det sterke krefter i Grimstad som ønsket å få dem dømt og sendt ut av landet. Dette var folk som fryktet Dollers dyktighet og så ham som en konkurrent. Blant arbeiderne på fabrikken var han imidlertid meget godt likt, skriver Tronstad i sin artikkel i Fædrelandsvennen fra 2015.

Gretes norske pass som hun hadde fått i Stockholm på vei hjem, ble kjent ugyldig. Dollers bo ble inndratt i 1947, og boligen solgt. Han ble dømt til inndragning av 50 000 kroner. Formelt ble ekteparet ikke utvist, men de ble presset av norske myndigheter til å forlate landet i 1947. Begge døde i Østerrike – han i 1969, hun i 1972.

Historien til ekteparet Doller kan også leses på fanger.no. En historie som ikke tar seg godt ut når den leses i dag, mer enn 80 år etter. Mange andre fanger fikk det heller ikke bra etter at de kom hjem fra konsentrasjonsleirene. Det samme gjelder for krigsseilerne. Man kan bebreide samfunnet for at de som hadde ofret så mye, ikke ble bedre ivaretatt.

Men behandlingen av Doller overgår det meste. En østerriksk jøde som hadde flyktet fra naziregimet. Han var tidligere østerriksk offiser og hadde tjenestegjort i den østerrikske hæren i fire år under Første verdenskrig, hvor han hadde blitt såret tre ganger. Han var kjent for sine antinazistiske synspunkter og ble altså dømt for landssvik etter på mirakuløst vis å ha overlevd Holocaust i en tysk konsentrasjonsleir der jøder ble drept.

Jeg skal snakke litt om dette på Arkivet 4. september. Men da blir det mest om politifangene i Stutthof og boken «Fars nei» som jeg har skrevet om dem.