Overlege går til sak mot to sykehus: – En ubegripelig kampanje

To sykehus har nektet å betale regningene fra en privat helseaktør – og anmeldt firmaet til Økokrim. Nå svarer Spesialistlege AS med å gå til sak mot sykehusene.

Miriam Angell jobbet tidligere som overlege ved norske sykehus. De siste årene har hun gjennom sitt selskap Spesialistlege AS levert tjenester for flere hundre millioner kroner til det offentlige. Foto: Spesialistlege AS

Siden 2020 har firmaet Spesialistlege behandlet knapt 3000 såkalte fristbruddpasienter innen psykisk helse i Nord-Norge.

Dette er pasienter som private aktører tar over etter at det offentlige helsevesenet ikke har klart å tilby helsehjelp innen en gitt frist.

For ca. ett år siden stanset Nordlandssykehuset betaling av fakturaene fra firmaet. Sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år.

Beslutningen skyldes at sykehusene har stilt spørsmål rundt de faktiske beløpene som er fakturert, uten å få det de mener er tilfredsstillende svar fra Spesialistlege AS. Sykehusene mener også at timetallet for mange av pasientene ikke representerer et normalt behandlingsforløp.

I tillegg til å stanse betalingene, har sykehuset krevd at Spesialistlege AS betaler tilbake 108 millioner kroner for tidligere års fakturaer.

Har avvist kritikken

Spesialistlege AS har avvist anklagene. Selskapet mener at faktureringen er i tråd med avtalen og at behandlingen følger normal standard.

– Vi er blitt møtt med en ubegripelig kampanje fra de to sykehusene, mener Miriam Angell. Hun er daglig leder og eneaksjonær i firmaet, med hovedkontor i Moss.

Til tross for betalingskonflikten har selskapet fortsatt å behandle pasienter. Dette har vært mulig fordi sykehuset i Tromsø – som henviser flest pasienter – inntil nylig har betalt fakturaene.

I tillegg har selskapet, ifølge Angell, brukt av oppsparte midler. Spesialistlege AS har vært et svært lønnsomt selskap:

• I 2023 hadde det et resultat før skatt på 40,6 millioner kroner.
• Selskapet har de siste årene hatt en profitt på 41 prosent av omsetningen.
• Siden starten i 2020 og frem til 2023 tok eneeieren Miriam Angell ut 86, 5 millioner kroner i utbytte.

Har flere hundre pasienter

I dag har firmaet 688 pasienter under behandling, ifølge Angell. Hun har fryktet at konflikten skal få konsekvenser for disse.

Hun forteller at firmaet har forsøkt å få til en dialog med sykehusene, men uten at det er oppnådd en løsning på betalingskonflikten.

Firmaet leverte tirsdag derfor en begjæring til tingretten om en såkalt midlertidig forføyning. Dette er et rettslig skritt for å få gjennomført en handling midlertidig, inntil en endelig avgjørelse foreligger.

– Vi skulle gjerne sluppet rettssak. Men når alle andre veier er forsøkt, og pasientene fortsatt trenger behandling, er dette det eneste riktige steget å ta.

Kan bli tvunget til å avslutte

I begjæringen krever Spesialistlege AS at sykehusene betaler de løpende fakturaene fra 1. august frem til alle pågående pasientforløp er avsluttet.

Den midlertidige forføyningen handler ikke om de ubetalte fakturaene, som ifølge Angell beløper seg til 87 millioner kroner. Det kravet må eventuelt komme i et eget søksmål.

– Nå handler det om å sikre behandling til en sårbar gruppe, sier Angell.

Dersom selskapet ikke får betalt for behandlingen, vil Spesialistlege AS bli tvunget til å avslutte behandlingen, heter det i begjæringen.

To sprikende versjoner

Ledelsen ved Nordlandssykehuset har foreløpig ikke lest begjæringen. Viseadministrerende direktør Beate Sørslett ønsker derfor å avvente med å kommentere den.

Sørslett er imidlertid ikke overrasket over at denne saken ender i rettssystemet. I denne saken er det to motstridende oppfatninger:

Sykehusene har ikke bare sådd tvil om fakturaenes innhold. Tidligere i år ble også Spesialistlege AS anmeldt til Økokrim. Anmeldelsen bunner i det sykehusene mener er store sprik mellom fakturerte timer og innrapporterte timer til Norsk Pasientregister.

Beslutningen om å stanse betalingen skyldes ifølge Sørslett manglende informasjon om hva de betaler for.

Fakturaene inneholder bare pasient-id, antall behandlingstimer, fakturert beløp og hvilken enhet i sykehuset som har meldt fristbruddet.

– Vi kan ikke bruke offentlige midler uten at vi vet hva vi betaler for, mener Sørslett.

Kommunikasjonssjef Hilde P. Kvalvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge opplyser at sykehuset ikke er kjent med begjæringen. De ønsker derfor ikke å kommentere saken.