Oslofjorden: - Et alvorlig bilde

1 month ago 23

Kortversjonen

Tilstanden i Oslofjorden er svært dårlig, og forskningsleder Helene Frigstad i NIVA ble overrasket over alvoret.
Mens indre fjord har hatt liten forbedring, er ytre fjord betydelig verre enn før.
Fiskesamfunnet, spesielt torskebestandene, er nær kollaps.
En lang rekke tiltak må iverksettes raskt, mener NIVA og Miljødirektoratet.

– Lyspunktet er at det faktisk er litt bedre i indre Oslofjord, sammenlignet med for fem år siden, sier NIVA-forsker Helene Frigstad.

Hun har ledet forskningsarbeidet med tilstandsrapporten for Oslofjorden.

To rapporter om Oslofjordens tilstand og tiltak som må til for å redde den, skal overrekkes til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mandag.

Helene Frigstad

seniorforsker, NIVA

At tilstanden innerst i fjorden har bedret seg er langt fra en friskmelding, men:

– Det viser at tiltak faktisk fungerer. Hvis man faktisk innfører tiltak, så vil det bli bedre, sier Frigstad.

I ytre oslofjord - delen som ligger utenfor Drøbak - har derimot tilstanden blitt verre enn før. Og betydelig verre siden 2010.

– Da jeg så det samlede bildet på denne måten, ble jeg faktisk overrasket over hvor alvorlig bildet er. Det er samlet sett en så dårlig utvikling i så mange deler av økosystemet som jeg ikke var klar over, sier forskeren.

– Alt i alt er det dårlig tilstand for mange deler av økosystemet. Det står rett og slett ikke så bra til. Det er et alvorlig bilde.

Rapporten er utarbeidet av NIVA, NINA, NMBU, HI og UiO på oppdrag av Miljødirektoratet.

Den andre rapporten miljøministeren får i hånden mandag, er en oppdatert oversikt fra Miljødirektoratet over hvilke tiltak som er gjort hittil.

Dette viser rapporten

Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er samlet sett dårlig
Det er nedgang i viktige naturtyper
Det er store forekomster av lurv
Det er dårlige oksygenforhold
Det er fravær av fisk og andre arter og flere arter er nå regnet som truet og rødlistet
Det måles ofte for høye verdier av miljøgifter
Det er flere fremmede arter
Den negative utviklingen skyldes i stor grad forurensing, overfiske og bygging i områder nær strand
Klimaendringer forventes å forverre situasjonen ytterligere de kommende årene
Det er forverringer i ytre Oslofjord, men litt bedre i indre Oslofjord

Tilstandsrapporten oppdateres hvert femte år. I denne rapporten er det første gang forskerne ser på samspillet i hele økosystemet.

Rapporten er utarbeidet av NIVA, NINA, NMBU, HI og UiO på oppdrag fra Miljødirektoratet

Den er utarbeidet med utgangspunkt i at regjeringen i 2021 la frem en tiltaksplan for å gjøre tilstanden i Oslofjorden bedre frem mot 2026.

Frigstad ble spesielt overrasket over fiskesamfunnet.

– Analysene av Oslofjorden viser at det er tilnærmet kollaps i torskebestandene som naturlig finnes der.

– Da synes jeg det er litt rart at det ikke er gjort mer allerede, legger forskeren til.

Det er ventet at et nytt Stortingsforslag om fiskefrie soner i Oslofjorden skal komme på høring innen kort tid.

Frigstad er likevel tydelig på at å leke pekeleken ikke lenger gir noen mening. Alle sektorer er nødt til å bidra, påpeker hun. Det gjelder i hovedsak fiskeri, avløp og jordbruk.

– Når vi ser på så mange forskjellige deler, så er det ikke sånn at ett tiltak redder Oslofjorden. Vi må slutte å diskutere skyld, for her må alle bidra. Økosystemet er påvirket av alle menneskelige endringer samlet sett.

I sommer ble VG med under vann for å dokumentere tilstanden i Oslofjorden. Gusjegrønne alger har dekket til store deler av fjorden. Lurven stjeler lys og næring fra andre planter under vann.

Den legger seg over ålegressenger og andre økosystemer som er viktige områder for fisk å leve i og spise mat.

Bildet til høyre viser en frisk ålegresseng. Til høyre er bilde av lurv.

Mengden lurv var større i 66 prosent av ålegressengene og syv av engene ser ut til å ha forsvunnet helt. Også fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang har dukket opp flere steder.

– Vi ser at lurven på sukkertare og ålegress har økt mye, sier Frigstad.

Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) / Niva

Det bekymrer Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond. Han var guide på VGs dykketur i sommer.

– Oslofjorden er en alvorlig syk fjord som trenger akutt hjelp. Som aktiv dykker har jeg sett med egne øyne de siste tiårene hvordan dyrelivet og leveområdene her gradvis har gått fra verre til verst. Nå haster det med rett medisin, sier han.

Myhre mener det haster å få på plass fiskeriforbudet.

– Jeg har stor sympati for både yrkesfiskere som mister levebrødet sitt og for alle som liker å ta med fiskestangen ut langs fjorden for å finne den roen som fritidsfiske gir.

– Dessverre har manglende politisk vilje gjennom mange år nå fører til at et fiskeforbud er strengt nødvendig.

Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet sier også at flere tiltak haster.

Ellen Hambro

direktør, Miljødirektoratet

– Det siste året er har det vært en forsterket innsats for Oslofjorden, særlig for å redusere tilførsel av nitrogen fra jordbruk og avløp, gjennom både nye krav, reguleringer og økte statlige tilskudd.

Flere kommuner har iverksatt tiltak for å rense nitrogen som flyter ut i Oslofjorden. Men det er dyrt, og mange henger etter med arbeidet.

– Samtidig ser vi at fjorden fortsatt sliter, og det er fortsatt behov for forsterket innsats over tid før vi kan forvente å få tilbake en ren og frisk Oslofjord, sier Hambro.

Regjeringen har i 2024 og 2025 til sammen satt av drøyt 100 millioner kroner i
tilskuddsmidler, for at kommunene skal komme i gang med å planlegge nitrogenfjerning i avløpsanlegg. Miljødirektoratet delte i fjor ut midler til 35 prosjekter i 52 kommuner fra denne
potten.

Read Entire Article