Ord som aldri burde vært skrevet

Han besøkte nylig et brenneri og sier i starten av videoen: «første norske muslim på et brenneri». Kommentarfeltet ble satt fyr på – fylt med ord som aldri burde vært skrevet offentlig. Jeg blir uvel av å lese gjennom det. Når Abid selv sier at han «skal forsøke å ikke la seg bli kuet», er det både sterkt og sårt. Det er en påminnelse om at det koster å stå i stormen – og ikke alle har overskudd til å gjøre det. Problemet er at hetsen sjelden handler om sak – den rettes mot personen. Det skremmer meg. For hva gjør det med ytringsrommet vårt når folk ser at hets og personangrep er blitt en del av normalen? Hvem våger da å delta i samfunnsdebatten? Alle bør ha mulighet til å ytre seg – uten å bli møtt med grove kommentarer og personangrep. Vi kan være uenige, men likevel behandle hverandre med respekt. Jeg legger merke til at Abid ofte blir fradømt sin muslimske identitet av andre muslimer i slike diskusjoner. Bare for å nevne noen utdrag av kommentarene: «Ikke kall deg for noe muslim.» «Du er ikke muslim, du er bare en idiot som står for noe du ikke er.» «For meg handler det om hvor falsk du er. Du er verken norsk eller en ekte representant for oss muslimer.» Det er skremmende! Hvorfor? Fordi det gjør det vanskeligere for noen å være åpne om tro – i frykt for å bli vurdert, målt og dømt som «god nok» eller «ikke god nok» muslim. Siden jeg ikke drikker alkohol og markerer Eid, får jeg stadig noen spørsmål om mitt forhold til tro, men jeg unngår bevisst å snakke høyt om det – særlig overfor folk som ikke kjenner meg. Svært få vet noe om mitt religiøse ståsted, nettopp fordi jeg vet hvilke forventninger det vil vekke, og hvilke vurderinger det ofte fører med seg. Sånn burde det jo ikke være?

Noe av kritikken mot Abid handler tydeligvis om at han som muslim besøker et brenneri. Om han besøker et slikt sted av sosial eller politisk interesse, det har ingen betydning for om han er muslim eller ikke – uansett hvem som måtte mene at det er «feil». Det finnes ikke en måte å være muslim på. Islam praktiseres over hele verden, i ulike kulturer og samfunn – og det preger både hvordan troen leves og hvordan den uttrykkes. For noen er troen tett knyttet til tradisjon og familie, for andre handler det mer om personlige refleksjoner og valg. Uansett så er tro personlig. Det handler om eget forhold til Gud – ikke om å passe inn i andres mal for hvordan man skal være. Abid sitt innlegg satte i gang mange tanker hos meg – både om hvor dømmende folk kan være, og om hvor skadelig kommentarfelt kan være for mangfoldet av stemmer som tør å ytre seg. Når innlegg og debatter fylles med hets og personangrep, skaper det frykt og stillhet. Vi trenger flere stemmer – ikke færre. Derfor må vi alle bidra til å holde samtalen saklig. Saklighet gir rom for respekt, forståelse og dialog – og det er sånn vi kan bevege oss framover, sammen.